torsdag 6. mai 2021

Drama i skogen

 

Nøtte i sjokk


Paralysert og traumatisert.


Hva er det med Nøtteliten? 
Nærmest fastfrosset av sjokk og i full beredskap. Helt urørlig, som klistret til furustammen. 
Hva har skjedd?

Hønsehauk-angrep!

Selv satt jeg trygt inne i hytta og gjorde ingenting da jeg plutselig får et glimt av et enormt vingespenn utenfor vinduet. Jeg registrerer noe som farer gjennom lufta ned mot det store furutreet rett nedenfor hytta. 

Det er nesten så jeg ikke tror det jeg ser: Et ekorn som springer for livet, opp og ned og rundt furustammen med en diger rovfugl etter seg. 
En hønsehauk, det er jeg temmelig sikker på.
Jeg trodde rovfugler angrep fra høyden og stupte ned mot byttet sitt - og det hadde vel denne gjort også. Uten hell. Men at den skulle fortsette jakten aktivt på denne måten - gjennom skogen og opp ned og rundt trestammen - var nytt for meg. 
Et øyeblikk satte den seg nede på bakken, angrepsklar, med det truende haukeblikket sitt rettet mot en livredd liten Nøtte i treet like over seg. Så gikk den til angrep igjen. 
Den tykke trestammen var både redning og en felle for ekornet. Tykk nok til at den kunne beskytte, men også umulig å komme seg bort fra. Dette kunne ikke ende godt.

Eller - det kommer an på øynene som ser. Sett med sultne haukeøyne så det jo riktig bra ut. 

Skulle jeg virkelig stå og se på at min kjære hyttevenn Nøtte ble drept på denne måten? 
Nei, selvfølgelig ikke. Glem naturens gang og alt det der, her måtte det handles! 
Jeg brå-åpnet døren, klappet i hendene og brølte. Da forsvant fuglebeistet mellom trærne.

Igjen i furua ble en sjokkskadd Nøtte stående paralysert opp-ned uten å våge å røre seg. 
At jeg nærmet meg, gjorde ikke sinnstilstanden bedre. Jeg knipset to kjappe bilder fra god avstand, og trakk meg raskt tilbake. Da løsnet i hvertfall den fastfrosne posituren, og Nøtte forsvant panisk bak stammen. Han endte sittende på en gren og klynke med rare ekornklynk i minst en halv time.
Da først følte han seg trygg nok til å forlate treet og forsvinne inn i skogen. 

I en halvtime satt han slik og klynket.


Til slutt er det bare å håpe at hauken fant seg en annen godbit et annet sted. 
Hønsehauken skal jo også leve. 
Men ikke av mine ekorn!