torsdag 6. mai 2021

Drama i skogen

 

Nøtte i sjokk


Paralysert og traumatisert.


Hva er det med Nøtteliten? 
Nærmest fastfrosset av sjokk og i full beredskap. Helt urørlig, som klistret til furustammen. 
Hva har skjedd?

Hønsehauk-angrep!

Selv satt jeg trygt inne i hytta og gjorde ingenting da jeg plutselig får et glimt av et enormt vingespenn utenfor vinduet. Jeg registrerer noe som farer gjennom lufta ned mot det store furutreet rett nedenfor hytta. 

Det er nesten så jeg ikke tror det jeg ser: Et ekorn som springer for livet, opp og ned og rundt furustammen med en diger rovfugl etter seg. 
En hønsehauk, det er jeg temmelig sikker på.
Jeg trodde rovfugler angrep fra høyden og stupte ned mot byttet sitt - og det hadde vel denne gjort også. Uten hell. Men at den skulle fortsette jakten aktivt på denne måten - gjennom skogen og opp ned og rundt trestammen - var nytt for meg. 
Et øyeblikk satte den seg nede på bakken, angrepsklar, med det truende haukeblikket sitt rettet mot en livredd liten Nøtte i treet like over seg. Så gikk den til angrep igjen. 
Den tykke trestammen var både redning og en felle for ekornet. Tykk nok til at den kunne beskytte, men også umulig å komme seg bort fra. Dette kunne ikke ende godt.

Eller - det kommer an på øynene som ser. Sett med sultne haukeøyne så det jo riktig bra ut. 

Skulle jeg virkelig stå og se på at min kjære hyttevenn Nøtte ble drept på denne måten? 
Nei, selvfølgelig ikke. Glem naturens gang og alt det der, her måtte det handles! 
Jeg brå-åpnet døren, klappet i hendene og brølte. Da forsvant fuglebeistet mellom trærne.

Igjen i furua ble en sjokkskadd Nøtte stående paralysert opp-ned uten å våge å røre seg. 
At jeg nærmet meg, gjorde ikke sinnstilstanden bedre. Jeg knipset to kjappe bilder fra god avstand, og trakk meg raskt tilbake. Da løsnet i hvertfall den fastfrosne posituren, og Nøtte forsvant panisk bak stammen. Han endte sittende på en gren og klynke med rare ekornklynk i minst en halv time.
Da først følte han seg trygg nok til å forlate treet og forsvinne inn i skogen. 

I en halvtime satt han slik og klynket.


Til slutt er det bare å håpe at hauken fant seg en annen godbit et annet sted. 
Hønsehauken skal jo også leve. 
Men ikke av mine ekorn!




onsdag 14. april 2021

Visningtid

 Fem fine boliger til leie


Bolig 1: Meget populær, gråbeiset bolig fra 2012. 

Fem praktiske, trivelige familieboliger til utleie for vår- og sommersesongen. 
Alle med fordelaktig nordvendt beliggenhet i umiddelbar nærhet til fuglevennlig utleier som bidrar med solsikkefrø, bademuligheter og bortjaging av frekke flaggspetter.
Meget fredelig beliggenhet i li med blandet løv- og barskog. 
Leietakerne må tåle noe nærgående fotografering. 

Forrige leieboeres interiør er fjernet, og boligene leies ut umøblert
Nye leieboere kan fritt velge interiør etter egne ønsker og behov: Mose, bark, fjær, strå, ull, løv. Whatever. Maksimalistisk eller minimalistisk. Hver sin smak.

Bolig 1 fra 2012 (bildet over) er det alltid stor rift om, til tross for nærhet til utleiers verandagodstol og nysgjerrige blikk. Her gjelder "førstemann til mølla", og spesielt kjøttmeis og svarthvite fluesnappere kappes om boligen hver vår. Vanligvis vinner kjøttmeisen
I følge utleiers nøyaktige regnskap har denne kassen vært bebodd av seks kjøttmeisfamilier, to svarthvit-familier og én blåmeisfamilie. 
Hvem vinner i år?

Interiøret fra fjorårets kjøttmeisfamilie er fjernet. Boligen leies ut umøblert.


Bolig 2 (bildet under) er også en meget attraktiv bolig med lange tradisjoner. 
På dette treet har det hengt ulike fuglekasser siden "tidenes morgen". 
I alle år var den bebodd av svarthvite fluesnappere. Dette endret seg etter at flaggspetten ødela boligen fullstendig en kald vinter. Muligens fordi den ville hakke seg inn til vinterly.  
I dag henger det en reparert og restaurert versjon av en kasse fra Natur og FritidRød takpapp dekker hele fronten. Dobbelt foran inngangspartiet. Dette har falt i smak både hos svartmeis, kjøttmeis og spettmeis. Men de svarthvite fluesnapperne uteblir.

Bolig 2: Meget attraktivt beliggende kasse fra 2017 som ble restaurert  i 2019 grunnet hakkespettangrep.


Bolig 2 synes allerede å være utleid. Det er likevel fortsatt åpent for forhandlinger. Spettmeisen er optimistisk, ivrig i gang. I tillegg til å være på visning i alle de andre boligene, jobber den aktivt med forbedring av denne boligens inngangsparti. 
Jeg registrerte i fjor (forfjor?) at spettmeisen hakket inngangen (som jeg hadde slitt med å få til) litt større, og at fuglen sto veldig lenge med hodet inn i kassen og drev med et eller annet. Hva drev den med?
Nå holder den på på samme måten.
fuglekvitter.no (fuglekvitter.no/spettmeis) fant jeg denne forklaringen: "De foretrekker fuglekasser med litt større hull, og så murer de igjen åpningen med leire slik at de får den passe stor".
Stemmer! Da jeg tømte kassen, oppdaget jeg en liten "mur" like under inngangen.


Jobber med muren innenfor åpningen.


Spettmeisen i typisk oppnedpositur.


Bolig 3: Flott, ny bolig, som til tross for beliggenhet nær menneskebolig, ligger svært uforstyrret til, siden utleier gjerne sitter på verandaen foran. Her har det hengt fuglekasse kun to sesonger, begge ganger bebodd av svarthvite fluesnappere. Selv om boligen tilfredsstillet kravene til den kresne fru Fluesnapper, mente utleier at billigkassen fra Jula - eller var det Rusta - ikke var av tilfredsstillende byggteknisk kvalitet. Nå er den byttet ut med denne solide saken fra Natur og Fritid (naturogfritid.no). Forsterket med hakkespettbeskyttelse foran inngangsparti.
Vil den falle i smak? 


Bolig 3: Byttet ut i en mer solid variant.


Bolig 4 og 5: Furu eller bjørk? Boliger for enhver smak!
Begge boligene er helt nye.
bjørka har det ikke hengt fuglekasse tidligere. Det har det derimot på furutreet bak. 
Her har det hengt kasser siden 2012, og den har vært svært populær blant svarthvite fluesnappere. Så sto den plutselig tom i 2017 og 2018. Var forklaringen at den kresne fru Fluesnapper så slitasjeskader utleier ikke så? For i 2019 falt hele fronten av! Heldigvis før noen hadde rukket å flytte inn. Nå henger det en splitter ny, brunbeiset kasse på furutreet. Også denne fra Natur og Fritid.
Kommer svarthvitene tilbake, eller flytter andre inn?


Bolig 4 og 5: Bjørkebolig og furubolig. Fritt valg.


Spenningen er like stor hvert år. Som utleier har jeg liten kontroll over hvem som leier - jeg ønsker bare at noen leier, og at flaggspetten ikke tar noen av ungene i kassene. Med hele fem kasser på plass, og alle av god kvalitet, har jeg store forhåpninger for sesongen!





lørdag 6. februar 2021

Meget nødvendig fritidsreise

 


Hvor er stien? Her er det bare å begynne å grave...


Eksplosiv Bris og bøtter i balje


Ja, jeg har vært på hytta! Utenfor kommunen. Samme dag som det ble lov - under tvil - pakket jeg sekken og spaden og kastet meg i bilen. 
La meg ile til og understreke: Koronainstruksene ble fulgt til punkt og prikke! Jeg handlet alt jeg trengte hjemme i Oslo, så dro jeg direkte til hytta uten å stoppe underveis. Var ikke i kontakt med et eneste menneske. Ikke en gang en kjøttmeis eller et ekorn.
Det burde være innafor.

Jeg var engstelig for to ting: Snømengden og frosten
Eksplosive Bris-flasker derimot, var jeg ikke bekymret for.

Hvor mye snø lå det på taket? Ville hytta kollapse under tyngden? 
"Nå må hyttetakene måkes" ble det advart fra forsikringsselskapene - samtidig som myndighetene innførte ytterligere koronatiltak og henstilling om ikke å forlate kommunen. 
Hva skulle en stakkar gjøre?

Tanken på to plastbøtter og tre plastkanner fylt med vann, samt fire store Bris-flasker bekymret meg mer og mer. Det meste av vintervannet mitt var plassert på gjestesoverommet. Det som jeg bruker som lager. Der sto det ingen varme på. Og kulda synes jo ikke å gi seg denne vinteren.

Hvor kaldt kunne det egentlig bli i dette rommet? 
Og hva med stuen og kjøkkenet? Ville den nye ovnen klare å holde på de ti innstilte varmegradene nå i kulda, slik at alt som ikke bør fryse ikke blir ødelagt? 
Jeg stolte ikke på den ovnen. 
måtte jeg bare opp og sjekke.

Snømengdene var som jeg fryktet. De siste 20 meterne opp til hytta krevde sin kvinne. 
Å spa en sti når snøen rekker deg opp til livet, er slitsomt nok, og jeg innså der og da at å gå løs på taket var uaktuelt. Jeg har gjort det før. Gjør det aldri igjen. 
Men jeg konstaterte at den øverste halvmeteren var lett puddersnø. Og ytterdøra gikk lett opp. Så da er ikke taktyngden faretruende. Jeg ser det an. Hyrer eventuelt noen til jobben. Og nå kommer jo våren snart...

Vel inne i hytta var det 9 deilige varmegrader. Bravo, ovn!

Men dette hadde åpenbart ingen ting å si for temperaturen på soverommene.
Alt som kunne fryses, var frosset tvers gjennom. 
Og som vi alle vet: Vann som fryser, utvider seg...

Reddet inn i varmen
     
Her ser dere mine vannreserver som er reddet inn i stuevarmen. 
Bøtter og flasker står i balje for å ta imot eventuelle lekkasjer. Det er jo egentlig sånn jeg pleier å gjøre det. Men altså ikke i år. Året med ekstra mange kalde dager.
De tre plastkannene viste seg å være like hele, og det samme var tre av Bris-flaskene.


Må nok kjøpe nye bøtter


Men de digre isblokkene som fylte plastbøttene hadde fått dem til å revne, og de begynte raskt å lekke.


Dypfryst skum i taket?


Men hva er dette?? 
En kuriositet var dette underlige, dypfryste skummet i taket på lager-soverommet. 
Det må være fra en Bris-eksplosjon. Den aktuelle flasken sto rett under - fryst til is, halvfull og uten kork. Det må altså være frosset kullsyrevann der oppe i taket. 
(fryst/frosset - hvordan bøyes egentlig dette verbet??)
Jeg skal ikke forsøke meg på en forklaring på hvordan slikt kan skje, men det har åpenbart vært skikkelig futt i flaska og noe flytende igjen i forbindelse med innfrysingen og utvidelsen. Poff!
En fillerye på gulvet viste seg å være stiv av Bris-is. Rya ble hengt til tining og tørk, og gulvet under ble skrapt for is og kostet. 

To netter og rett hjem.
Bra jeg dro opp før mildværet satte inn!