lørdag 5. desember 2020

Når nettene blir lange


 Stemningsrapport fra juleskogen



Eineren utenfor stuevinduet fikk julelys i år.

Reven, musemor og meg. Den ene ute, den andre på loftet, den tredje godt planta i sofaen.
Jeg tror ikke det har vært noen andre enn oss her i skogen disse fine, hvite førjulsdagene. 

Helt stille. Ikke en lyd - bortsett fra musemors kravling like over hodet mitt. 
Ikke en gang en sulten kjøttmeis var å se.  
Dumt av den! For den fine nyoppsatte fuglemateren var fylt til randen av solsikkefrø.

En miniversjon av hytta mi.


Originalversjonen.


Mens snøen dalte lett utenfor, var det lyst og varmt inne foran peisen. 
Jeg klarer jo ikke å styre meg, så julepynten kom fram nesten før jeg hadde fått av meg på beina. 
Fjorårets stolthet, den hvite plastgranen fra Jula - eller var det Rusta - var en pryd for øyet også i år.


Plast inne, ekte ute.



40 år gamle julehjerter. Forvist til hytta.


Eineren utenfor fikk lys fra Rusta. Eller var det Jula.



Det meste av tiden ble tilbragt foran TV-skjermen. Jeg hadde et langt og krevende filmprogram foran meg. Min DVD-samling byr også på julefilmer. 
Mer om julens filmer senere!


Julefilmer er et must.  Ingen jul uten en gammel svart-hvit-film!


Cary Grant slår aldri feil.



En dårlig, masseprodusert julefilm - eller fem - hører også med.


Joda, jeg var da ute en kort tur. Ruslet ned til elven. Eller bekken, vil vel noen innvende. Raskt hjem igjen.



Ser dere trollet? Og bukken Bruse?


Det fantes ingen andre mennesker på hyttene omkring. Stille, stille.
På stien opp til hytta hadde bare ett eneste menneske gått. Meg. 
Også Mikkel - som har valgt å gi å mine fotspor. 
Dessverre var det alt jeg så til ham.

Reven og meg.






Hyttekosthold.


Tilbake i hyttevarmen ventet TV og godsaker og peisbål. Det er utrolig hvor mange brente mandler man klarer å proppe i seg på hytta. Men det hjelper å skylle ned med rødvin
Nå er det slutt på rødvinen og mandelposen er tom. På tide å dra hjem. 
Men hytta står der julepyntet og fin og veldig alene, så det er bare å håpe at jeg rekker en tur til innen nyttår! 


Fortsatt fin førjulstid!