torsdag 11. juni 2020

Nøtte på speed og Hakke på hogget


...og frustrerte kjøttmeis


Årets Nøtte må ha vært her i fjor også. Veldig hjemmevant og lite redd.
   

Min trofaste venn Nøtte er på speed for tiden. Et hyperaktivt gutteekorn, hviler aldri - bortsett fra en lur midt på dagen som alle andre ekorn. Han farter ustoppelig til og fra nøttestubben for å hente peanøtter.
Dessverre glemte jeg kameraet min denne gang, så mobilbilder får duge:

Sareptas krukke.

Nøttestubben min er som en Sareptas krukke for lille Nøtte: den blir aldri tom. I hvert fall ikke så lenge jeg er på hytta. Det vil si, denne gangen måtte jeg ta en pause i fôringen. Jeg ble nesten bekymret for ham. Middagspausene hans var ikke lange nok! Nå må gutten få hvile litt! 


Først tar han tak i nøtta med "fingrene", før han plasserer den godt fast i munnen og springer. 

Nøtte spiser ikke nøttene med én gang, det er åpenbart. Han lagrer dem, og han lagrer dem på ulike steder. I fjor observerte jeg en annen versjon av Nøtte som puttet peanøtter under mosen på en stein like bortenfor.
Man får håpe de husker hvor de har lagt godsakene!


Tilbake igjen. Og slik fortsatte det.

Men alle nøttene ble selvsagt ikke lagret. Et hektisk arbeidende ekorn trenger mat! På det grumsete bildet under har Nøtte funnet seg en fin plass å innta lunsjen sin: På taket av en fuglekasse full av unger.
Som vi ser, var kjøttmeisforeldrene lite begeistret.


Ingen matro å få!


Ikke rart meisene går til angrep. Det som for meg er et søtt lite ekorn, er en barnemorder for dem. 
Ekorn spiser jo faktisk fugleunger. 
Men Nøtte klarer ikke å krype inn gjennom åpningen i denne kassen.

En annen trussel for meisene er hakkespetten. I dette tilfellet frekkasen flaggspetten
Også Hakke er veldig på hogget for tiden. På fugebrettet, på meisebollene - og på fuglekassene! 
Jeg har flere ganger sett Hakke med hodet inn i kassen både til kjøttmeisen og svartmeisen. Da roper jeg høyt, klapper i hendene, og Hakke stikker. 
Men de tøffe meiseforeldrene klarer som oftest å jage dem bort selv.
Det er min store redsel, at Hakke skal klare å stikke hodet langt nok inn til å snappe til seg en av meiseungene. 
Det er nemlig det de gjør: de drar dem rett ut og hakker dem i seg.

Derfor er det viktig at fuglekasser er dype nok - og det tror jeg mine er.
Det er også viktig at kassene har beskyttelse rundt åpningen som forhindrer hakkespetten i å hakke åpningen større. Jeg tror og håper mine holder.

Jeg prøver å ikke tenke på at Hakke faktisk kan hakke seg inn hvor som helst på en trekasse...



Men hakkespetten skal jo også leve.

Her er det herr Hakke som okkuperer fuglebrettet. Fru Hakke har ikke rød flekk i bakhodet.


Hakke i dette tilfellet er egentlig to flaggspetter, en hann og en hunn. De har antakelig unger selv, i et rede 
i en trestamme et sted i nærheten. 
De er flotte fugler, men nå var de litt vel slitsomme
Spørsmålet er: Lokker mitt fuglebrett dem hit, slik at de blir en trussel for mine fuglekasser? Eller sørger frø og meiseboller for at de mister litt interesse for fugleungene?



Flott kar, men litt for mye av det gode.

Jeg forlot hytta med hjertet i halsen. Ville Hakke klare å snappe til seg noen av ungene til kjøttmeisen eller svartmeisen? Det vil jeg aldri få svar på, for neste gang jeg kommer på hytta er kassene tomme uansett. Ungene har fløyet.

Men det gjenstår en kasse med svarthvite fluesnappere! Der klekkes nok eggene i disse dager, og det vil være unger der neste gang jeg kommer på hytta!

Hvis ikke Hakke har tatt dem.









mandag 8. juni 2020

Godis fra granen



Granskuddeddik på gang!


Granskuddene mister fort den friske, lysegrønne fargen. Her har de stått et døgn.

Hver sesong byr på nye, uprøvde muligheter. Som for eksempel å lage noe av granskudd. Det har jeg aldri gjort før.
Jeg har tidligere tipset om villmarkskokk Kirsten Winge fra Søre Osen, og også denne gang er det hun som har inspirert meg. Oppskriften på granskuddeddik fant jeg på hjemmesiden hennes: kirstenwinge.no. Her finnes også oppskrift på syltede granskudd og granskuddgelé
Som nybegynner valgte jeg det enkleste. Eller det raskeste. Jeg ventet nemlig et par gjester på hytta dagen etter, og fant ut at jeg ville gi dem hver sin lille overraskelse som de kunne ta med hjem. Pluss litt til meg selv, naturligvis.

Man tager hva man haver: Jeg vasket et tomt rødbeteglass, et sursildglass og et syltetøyglass i kokende vann, og gikk ut for å plukke.
Grantrær er det nok av rundt hytta mi. Store og små. Alle med fine, delikate, lysegrønne skudd som er lette å knipe av med fingrene. 

De ser faktisk ganske gode ut!


Plukk helst litt herfra og derfra. Det er ikke nødvendig å ribbe et helt tre.

Oppskriften er enkel: Fyll et rent glass med 2/3 granskudd og hell over hvitvinseddik. La dette stå i 2-3 uker på et kjølig sted. Sil fra granskuddene. Eddiken oppbevares mørkt og kjølig.

Hvordan smaken blir, vet jeg ikke, for dette har jeg som sagt ikke prøvd før. Men jeg tipper den blir god med smak av skog - enten i salatdressinger eller som smaksforsterker i saus, som Kirsten foreslår.
Jeg spiste et granskudd "naturell". Det smakte syrlig. Greit nok, men ikke helt egnet til å ha direkte i salaten.
Heldigvis kan granskudd fryses, og nå har jeg et par fulle poser liggende. Snart skal det bli både syltede granskudd og granskuddgelé!