onsdag 27. mai 2020

Den beste tiden


I gang igjen!


Kjøttmeismamma eller -pappa bråsnur på vei inn til ungene.


Her er kjøttmeisen på vei inn i fuglekassen med mat til ungene sine, men ombestemmer seg i siste liten og bråsnur i lufta. 
Ikke greit å være kjøttmeisforelder med sultne unger, når det står ei svær menneskedame like under med et digert kameraøye rettet mot hjemmet deres. 
Både mor og far sitter på hver sin gren med insekter og larver i nebbet. Flytter seg urolig rundt. De vil inn til ungene sine. 
Men de synes jeg står for nær, og blir nervøst sittende. Er det fordi de ikke vil røpe hvor ungene deres er? Omsider tar den ene mot til seg og stuper retning åpningen. Men nei, den våger ikke likevel. 
OK, da. Jeg tar et hint. Jeg trekker meg unna og lar dem mate ungen sine i fred.


Vil inn til ungene, men tør ikke. 


Endelig mat å få for de små!



Et deilig insekt med lange bein står på menyen her.

Dette er min favoritt-tid på hytta. Når fuglene har inntatt fuglekassene og er travelt opptatt med å mate de glupske små. Jeg har hatt tre fuglekasser de siste årene, men nå har jeg fire, og er som alltid spent på om det blir innflytting i alle. 
Den grå kassen ligger nærmest hytta, og fra godstolen på verandaen kan jeg følge godt med. Fuglene her venner seg til mitt nærvær etter hvert. De har strengt tatt ikke noe valg. 
Her har det bodd vekselvis kjøttmeis, blåmeis og svarthvite fluesnappere opp gjennom årene. I år var det altså kjøttmeisen sin tur til å innta denne ettertraktede kvalitetsboligen.

To fuglekasser rett foran meg. Den røde skimtes nede til høyre.

På den store furua lenger ned, har det hengt fuglekasser siden tidenes morgen. I hvert fall siden 80-tallet. 
Nå er det en rødmalt variant - nyoppusset i fjor - som henger der. Kvalitetsbolig dette også. 
I fjor bodde det spettmeis her, men i år er det den svarte og hvite miniversjonen av kjøttmeisen som har flyttet inn: Svartmeisen. Den aller minste av meisene.
Svartmeisen er ikke bare minst, den er også modigst. I hvert fall når den sitter på fuglebrettet. Da kan jeg stå en halvmeter fra den, uten at den lar seg skremme. Men når det gjelder ungene i kassen, er visst beskyttelsesinstinktet større enn motet. De travle foreldrene nektet å fly inn mens jeg satt under treet. Fotografering måtte skje fra en viss avstand - og i motlys. Dette ble resultatet:

Der knep jeg deg!

Den tredje fuglekassen var en svart kasse som har vært bebodd av svarthvite fluesnappere i flere år. Uvisst av hvilken grunn har den stått tom de to siste årene. Kanskje fordi de ferska at dette ikke var en kvalitetsbolig? Dårlige materialer? Tåler ikke vær og vind? 
Forrige gang jeg var på hytta registrerte jeg interesse fra en svarthvithann som nylig var hjemkommet fra vinteropphold i Afrika for å finne bolig til fruen.
Men da jeg kom på hytta forrige uke, hadde hele fronten falt av. Kassen hang åpen og gapte tomt.
Gudskjelov var det ikke rede med egg eller unger i kassen!
I desperat håp om å få opp en ny kasse i tide, kjørte jeg mange mil til Jula - eller var det Rusta - for å kjøpe ny. Det ble denne:

Noe for fluesnapperne?

Her kan i hvert fall ikke fronten falle av.
Dette er i seneste laget, men det virker som om de svarthvite fluesnapperne er sent ute i år. Derfor har jeg håp. Fram til nå har det vært mye kaldt vær, og det har muligens betydd forsinket tilgang på insekter. Det er kanskje derfor de drøyer med å stifte familie. Like greit å vente til det er mat til ungene! I fugleverden må dette times nøye for å unngå katastrofe.

I den fjerde kassen er de svarthvite i gang med redebygging. Håper jeg. Tror jeg.


Redebygging trolig på gang.

Dette er heller ingen kvalitetsbolig. Denne kassen var ny i fjor, men virker ganske skrøpelig. Pluss at jeg har tabbet meg ut: Jeg skrudde i små skruer rundt inngangen som hakkespettbeskyttelse, og treverket slår sprekker. Men det holder denne sesongen. Jeg kan jo spenne en rem rundt. 
Den ble hengt opp i seneste laget i fjor. Først da jeg renset kassen på høsten, oppdaget jeg at det hadde bodd fluesnappere der. Nå er det tegn på redebygging igjen!

Nå er spenningen stor. Skal snart opp på hytta igjen. Blir det unger i alle fire kassene?