torsdag 29. august 2019

Elgen sover, elgen sover...


...i sin lune eng


Soveplass til minst tre elger

Ser du ikke elgen?
Ikke jeg heller. 
Kanskje ligger den skult i det høye gresset.
Jeg har aldri sett den her, men jeg vet det går elg i denne enga. Jeg har funnet elglort, og fastboende skal ha sett den. 
Det som er litt spennende, er at jeg tror de sover her. Minst tre av dem, faktisk. Denne enga er rett og slett en gigantisk elgseng.

Enga ligger rett utenfor hytta mi, like over bekken. Jeg har utsikt mot den fra det østlige stuevinduet mitt.  
Her sto skogen tett i alle år, før den ble hugget for noen år siden og lyset slapp til. 
Det har vokst fram masse bringebærbusker, litt blomster og grupper av små løvtrær - samt store felt med gress
Gresset står høyt på denne tiden av året. Her og der ligger stråene bøyd mot bakken takket være heftige regnskurer i løpet av sommeren. 
Men noen steder ligger gresset flatt av andre årsaker. Her har elgen ligget.
Jeg ser i hvert fall ingen annen forklaring.

Den første elgsengen jeg kommer til, er denne:

Elgseng 1

Herfra går det en sti - en sti jeg opprinnelig gikk opp tidlig i sommer, men som på uforklarlig vis holdes vedlike. Da kommer jeg til neste elgseng:


Elgseng 2

Fra denne sengen går det en sti videre til den tredje:


Elgseng 3


Det er mulig disse bildene ikke overbeviser deg om at elgen har ligget her, men om du hadde stått der selv, hadde du muligens blitt sikker, du også. 

Størrelsen og formen på fordypningene i gresset, stemmer med liggende elg. Gresset er dessuten mye mer flatklemt enn det ville blitt av vær og vind. Her har det ligget noe tungt! Stien mellom sengene er ikke tråkket opp av folk - det er bare jeg som går på denne enga. Dessuten har jeg funnet elglort på stedet.

Men hvorfor ser jeg dem aldri!?!? Jeg har møtt reven og måren utenfor hytta, jeg har sett hare og rådyr på enga, en sauemor med to lam hadde forvillet seg dit en sommer, ravner har svevet over, storfugl har fløyet opp fra buskene... Men hvorfor ser jeg aldri den forbaska elgen? Frustrerende.

Men det føles likevel fint å vite at de ligger der ute på enga og sover trygt i høyt gress, rett utenfor hytta mi... 








onsdag 28. august 2019

Nyt en sensommerdessert


Blåbærlyngens siste standhaftige


Årets siste blåbær?



De siste skulle bli de første. Det skulle nesten bli høst før jeg plukket sommerens første blåbær. Det har vært et elendig blåbærår for tredje år på rad, og jeg har faktisk ikke giddet å plukke et eneste ett.

Men så, helt på tampen av august, fant jeg plutselig ut at tiden var inne. Jeg trenger jo ikke gå mer enn to meter fra hyttetrappa før jeg er midt i blåbærlyngen. Selv om bærene har vært få i sommer, og er enda færre nå, finnes fortsatt noen her og der. I hvert fall på hytta mi. Og de er ekstra modne og smakfulle nå. 
Buskene begynner å bli glisne, og bladene er i ferd med å rødme, men på enkelte tuer er det noen standhaftige bær igjen som så vidt klarer å klamre seg fast. Du trenger bare så vidt å røre ved dem, så faller de av. 
Et par slike busker og et bær her og der, er nok. Så har du til to-tre desserter og litt ekstra. Toliterspannet får ligge, et krus er nok.  

Nok til en "Blåbærflørt", for eksempel!


"Blåbærflørt"



Det er nemlig det villmarkskokk Kirsten Winge kaller denne geniale desserten. Genial i sin enkelhet, og suveren på smak.
Kun to ingredienser: Smakfulle blåbær og en ekstra god eggelikør. That's it.


Eggelikøren på bildet er absolutt å anbefale

Oppskrift:
Legg blåbær og eggelikør lagvis - akkurat så mye du vil av hver ingrediens.

Ikke rør rundt, da risikerer du at rød blåbærsaft blander seg med likøren. Derfor bør du heller ikke bruke frosne blåbær. Frosne bær har dessuten feil konsistens til en slik dessert. Men kjøpe-blåbær/hageblåbær, kan selvsagt brukes (selv om de ikke smaker like godt). 
Og skulle du ha igjen mer bær, lager du bare en dessert til!

Dette er en dessert for voksne. Barn blir like glade for eggedosis.











torsdag 1. august 2019

Latskap og litteratur


Har ikke gjort et slag

Juli er over, de varme dagene forsvant brått, og på månedens siste dag dro jeg hjem fra hytta etter fire dagers fullkommen latskap. Dette bildet oppsummerer disse hyttedagene:

Her har jeg alt jeg trenger

Jeg har vært supereffektiv og har gjort mye praktisk på hytta i sommer, men denne gangen orket jeg ikke å gjøre et slag. Med god samvittighet. Plutselig kom sommervarmen for alvor, så jeg dro spontant opp på hytta igjen for å gjøre akkurat det jeg hadde mest lyst til: Sitte på verandaen og drikke hvitvin.
Jeg tror ikke jeg forlot godstolen en eneste gang på tre dager. Jeg satt planta der, og gjorde absolutt ingenting. Vel, jeg satt ikke og glante ut i luften (men jeg gjorde det også), men leste eller strikket. 
Det mest geniale var å lytte til en podcast på mobilen mens jeg strikket. 
Når klokka ble 17, var tiden inne for et glass iskald hvitvin.

Skygge var nødvendig

Å steke i sola og få litt kulør, falt meg ikke inn. Alt for varmt. Og hva er vitsen. Brunfargen forsvinner jo med en gang likevel. Bare rynkene blir igjen. Så jeg holdt meg i skyggen. Hver gang sola nådde min plass på verandaen, kom parasollen opp. 
Blomstene i verandakassene var det nærmeste jeg kom naturen disse late dagene.
Men jeg hadde naturligvis selskap av Nøtte & co, som besøkte nøttestubben flittig, en halvmeter fra meg. 
Mer om denne Nøtte og de andre ekornene snart!

Nøtte svikter aldri. Dette tror jeg er en fra årets kull.


Som dere så på det øverste bildet, har jeg begynt på første bok i triologien "Byens Spor" av Lars Saabye Christensen. Jeg er en treg leser. Det tar tid før jeg kommer skikkelig i gang med en bok, så jeg er ikke halvveis i denne ennå. Men LSC fenger fra første side. Han har en måte å skrive på som jeg elsker. Artig også, at jeg kjenner hver gate han skriver om. Bok nummer to har jeg allerede liggende klar, mens den tredje akkurat er kommet ut og er på vei i posten. Jeg gleder meg!

Gleder meg til å lese videre

Men om jeg i skrivende stund ikke har rukket å lese ut boka over, har jeg faktisk lest to andre bøker i sommer. Min hyttesommerlektyre har vært to svært ulike bøker som begge kan anbefales:

Ikke så voldelig som noen vil ha det til

Den første boka jeg leste i sommer var Jo Nesbøs "Kniv" med Harry Hole i hovedrollen atter en gang. 
Jeg har lest ti av de tolv Harry Hole-bøkene, og trodde jeg var grundig lei av denne selvdestruktive, alkoholmarinerte politimannen som stadig lappes sammen av gaffa-teip (eller skjedde det bare én gang? Det er uansett alltid gaffa-teip med i Hole-bøkene). Men så var jeg visst ikke lei ham likevel. Atter en ypperlig krim fra Nesbø. 
Denne bokserien er med årene blitt kritisert for sine voldsskildringer (kanskje mest i Panserhjerte og Snømannen, om jeg husker rett), men dette er det mindre av i denne boka. Stort persongalleri og flere historier i historien, som alle spiller sin rolle i oppklaringen av mysteriet (eller gjør de egentlig det?). 
Og som alltid: Hvem som er morderen er en stor overraskelse. Og veldig trist.
Om to år kommer sikkert en ny Harry Hole-bok, og jeg kommer sikkert til å lese den også. 
Om Harry holder ut, skal jeg holde ut.

Den andre boka jeg leste, handlet også i stor grad om vold, men av et helt annet slag:

Vanskelig å legge fra seg

"Noe tapt og noe vunnet" - "Educated" på engelsk  - av Tara Westover var sterk lesning. Den 32-årige, amerikanske forfatteren skriver om sin egen høyst uvanlige oppvekst i en mormonfamilie i Idaho, med religiøs fundamentalisme, konspirasjonsteorier, paranoia, fysisk og psykisk vold. Offentlig skole, leger og sykehus var djevelens verk. Bønn og mors urteoljer var eneste behandling, uansett skade. Tara hadde ikke satt en fot i et klasserom før hun var søtten år, men har i dag en doktorgrad i historie fra Cambridge med et fellowship fra Harvard - i tillegg til å ha skrevet en internasjonal bestselger. Det handler om en utrolig barndom, løsrivelse, utdanning og vanskelige dilemmaer. Seiere, men også tap. En bok som var nesten umulig å legge fra seg.

Dette var Ingers hyttebloggs første litteraturanbefalinger. Hytta er et godt sted å lese bøker. Jeg er fornøyd med sommerens leseinnsats, og ser frem til å fortelle om flere gode bøker!