søndag 8. desember 2019

Fake news

Midt i julegranskauen


Dette er julen sin, det!

Se mitt nye miniplastjuletre! På hytta, midt i granskauen.
Hos meg, som ellers har lite til overs for kunstige juletrær! 
Jeg har aldri skjønt meg på plastjuletrær. Det gir meg ingenting. OK, på offentlige kontorer og kjøpesentre og sånn. Eller hos allergikere. Og selvfølgelig, folk må få pynte med hva de vil i sine egne hjem.
Men bare ekte trær hos meg!
Eller?

I løpet av natten snødde det, og utetrærne begynte å likne det lille innetreet.


Skal det være plasttre, skal det i så fall være rosa, gull, lilla - eller hvitt.
Skal det være fake, så skal det være fake!
Så stoppet jeg på Jula på vei til hytta. Eller var det Rusta? Jeg passerer en svær klynge av slike butikker langs riksveien. Det er den type butikker der man ender opp med handlevognen full, selv om man bare skulle ha én eneste ting (jeg skulle ha et par store bøtter fuglefrø). Ikea-syndromet, kaller jeg det.

På Rusta hadde de disse små juletrærne. Med lys, pynt, glitterremse, stjerne og det hele. I alle farger. Uimotståelige.
Jeg vurderte gull, men er særdeles fornøyd med valget av hvitt. 




Og med nyinnkjøpte lyslenker både fra Jula og Rusta, både til innebruk og utebruk, korte og lange, for strøm og batterier, ble det julestemning så det holdt. 
Det blir bekmørkt klokka fire, gi meg lys!
Men da holdt det. Ikke mer julepynt i år. I hvert fall ikke på hytta. Jeg skal jo hjem igjen i morgen!
OK da, et par nøkterne hjerter i det andre vinduet. Punktum! 
Og en nisse i sofakroken.
Slutt!


Mer nøktern julepynting i det andre vinduet.


Med julepyntet hytte, sto peiskos og rødvin og vottestrikking på programmet.
Og haugevis av dvd-filmer.














søndag 1. september 2019

Sopp-bonanza


Plukke, ete, steke, fryse, tørke

Rapport fra en amatørsoppsankers prøvekjøkken


Første fangst. Direkte fra hyttetomta.


Hvilket sopp-år!
Jeg har plukket, jeg har renset, jeg har spist, stekt, fryst og tørket.
Mer om hvordan dette kan gjøres, kan du lese lenger ned!

På Facebook ser jeg at folk plukker kilovis med sopp av mange slag. Det gjør ikke jeg. Jeg har et begrenset behov og et meget begrenset repertoar. Og ikke finner jeg slike vanvittige mengder heller. 
Jeg er overlykkelig over å finne noen i det hele tatt. 
Etter tørkesommeren i fjor var det ikke en eneste kantarell å finne. I år er det rekordtilstander
Kantarellene i kurven på bildet over, ble plukket ti meter fra hyttedøra på mitt meeeeget hemmelige sted, 
rett etter at jeg hadde ankommet hytta. 
I slutten av uka fylte jeg kurven en gang til på samme sted.


Steinsopp er også en favoritt. De plopper opp over alt - gjerne rett foran hyttetrammen. To-tre stykker ønsket meg velkommen da jeg kom.
Men jeg oppsøkte jo flere andre mulige soppsteder også. Ett sted langs det jeg kaller "Eventyrstien", for eksempel, finner jeg alltid en fin steinsopp under en bestemt furu. I år kunne furua by på to nesten perfekte eksemplarer. Pluss en steinsoppbaby.


Steinsopp-furua til venstre


Mor far og barn. Perfekt størrelse.


Ut på tur hadde jeg alltid med dette nettet i tilfelle jeg fant sopp. Det har til og med en liten lomme med en sammenleggbar soppkniv med børste. Jeg foretrekker soppnettet framfor kurv. Sopp skal som kjent ikke legges i plastposer. Før jeg visste ordet av det, var det fullt:



Praktisk soppnett


Etter hvert ble det nesten for mye av det gode. "Å nei, ikke mer nå!", stønnet jeg siste hyttedagen da jeg kom over et helt felt med disse. "Jeg orker ikke plukke mer"!



Kantareller kan være godt gjemt under gress og mose, og må nærmest graves fram.

Men de
t er jo plent umulig å la dem stå. 
Plukking er én ting. Soppen må renses også. Og deretter tilberedes. De blir alltid best når de tilberedes samme dag som de plukkes.

Det var et slit.


Etter en times rensing. Meget tilfredsstillende. Et herlig syn.

Men hva gjør man med all soppen?

Det aller beste er å steke dem med én gang:
Del soppen i biter og stek dem i smør på sterk varme slik at kraften fordamper og det blir litt bruning. 
Salte, pepre og ha dem på brødskiva. Gjerne på brødskiver som har fått steke seg litt sprø i pannen. Mmmm.



Stek og et!

Deretter lager du en sopp-pasta. Kan ikke bli bedre.

Beste som finnes


Spaghetti med steinsopp


Min favoritt! Like godt med kantareller - eller begge deler. 
Spaghettien kan erstattes med annen lang pasta.

Det kan ikke gjøres enklere:
Stek noen skiver bacon i en stekepanne, klipp opp i biter.
Del soppen i skiver/biter og stek den i smør i samme pannen.
Salte og pepre.
Blandes med nykokt spaghetti.
Revet parmesan på toppen.

Halleluja!


Forsøk på frysing av sopp


Men hvis du har funnet mye sopp, kan jo ikke alt ikke spises med én gang. Sopp kan heldigvis fryses - både tilberedt og rå. Men hvor lenge holder den seg?

Forsøk 1: Jeg stekte nyrenset sopp med smør, på høy varme, lot kraften fordampe, avkjølte helt, hadde deretter soppen i tette plastbokser og la dem i kjøleskapets lille fryseboks.
Deretter leser jeg på nettet at dette ikke er så smart, siden smør (eller annet fett) harskner over tid, og holdbarhetene reduseres til et par måneder. Et par måneder! Er det mulig? Javel. Men dette går jo fint hvis man har tenkt å spise den i løpet av nærmeste tid!

Her er det bare å henge i og spise soppmiddager!
Ikke meg i mot.

Forsøk 2: Etter neste sopptur stekte jeg derfor uten fett, lot kraften fordampe helt, avkjølte og la i fryseren.
Holdbarheten blir da noe lenger, leser jeg. 

Men ikke mye lenger.
Hm. Hva menes egentlig med "holdbarhet"? At soppen fortsatt er på sitt beste? Jeg vil tro den er fullt spiselig mye lenger. Det vi vise seg!



Avkjøles helt før frysing.



Jeg forsket videre på nettet, og lærte at soppen får lengre holdbarhet om den fryses i sin egen kraft
For sent i mitt tilfelle, men dette skal jeg huske på til neste år: 
Forsøk neste gang: Legg soppen i en panne på middels varme uten fett. La den koke ca 15 minutter i egen kraft. Avkjøles og legges i lufttett beholder og fryses. 
Hvis kraften dekker soppen helt, kan den ha holdbarhet i opp til et år.
Da vet jeg det!



Det er også mulig å fryse soppen rå
Jeg valgte å teste dette med noen fine, relativt små steinsopp. Jeg delte disse i skiver, la dem i en frysepose og rett i fryseren. Etterpå leser jeg at fryst sopp bør brukes innen tre måneder siden de lett tørker inn... 
MEN - takk og lov - steinsopp holder opp til et år! 
Bruk unge, faste sopper. De skal ikke tines før bruk, men legges direkte i panne eller gryte.



Råfryst steinsopp


Forsøk på tørking av sopp


ville jeg forsøke å tørke steinsopp. Tørket, italiensk porcini (steinsopp) er noe jeg i ekstravagante øyeblikk har kjøpt i dyre dommer i en delikatessebutikk. Tenk om jeg klarer å lage det selv?
Fremgangsmåten fant jeg naturligvis på nettet.
Skjær den rensede soppen i skiver (kantarell kan rives i biter).
Spre soppen ut på matpapir eller bakepapir, på et stekebrett.



Mitt første forsøk


Sett stekeovnen på 40 grader (i hvert fall ikke over 50). Er temperaturen høyere, kan soppen bli mørk og udelikat.
La ovnsdøren stå på gløtt (sett en tresleiv eller liknende i døra). Væsken som fordampes må kunne slippe ut av ovnen.
Tørketiden som oppgis er ulik - fra "over natten" til et døgn. Jeg vil si et sted midt i mellom. Det kommer an på soppen, hvor mye fuktighet den inneholder og hvor tykke bitene er. Følg med, og snu på bitene underveis. Ta ut de tynneste bitene som er ferdige først.

De skal være helt tørre og sprø. 

Da natten kom og soppen på mitt første brett ikke var tørre, slo jeg av ovnen og lot dem stå til neste dag. Deretter tørket jeg dem videre neste morgen et par timer til alle var tørre.
Dessverre tviler jeg på at temperaturen holdt så lite som 40 grader. Ikke greit med temperaturreguleringen i en liten hybelkomfyr fra 1970-tallet!
Slik ble resultatet:



Smått og  tørt


De hadde krympet, ja. Og var absolutt tørre. Jeg lot det stå til og tørket ytterligere to brett. Dette var moro!



Dette skal bli bra!

De ferdig tørkede steinsoppene ble avkjølt helt og lagt i et rent, tørt, helt tett glass og tatt med hjem:


Ville kostet flesk i butikk


Om dette ble bra eller ikke, vil tiden vise. 
Og det kan bli lenge til jeg finner ut av dette. Tørket sopp har lang holdbarhet - og jeg har masse fryst sopp som må spises først...

Dette var moro! Skal jeg kjøpe meg en sopp-tørker på tilbud på Jula, mon tro?









torsdag 29. august 2019

Elgen sover, elgen sover...


...i sin lune eng


Soveplass til minst tre elger

Ser du ikke elgen?
Ikke jeg heller. 
Kanskje ligger den skult i det høye gresset.
Jeg har aldri sett den her, men jeg vet det går elg i denne enga. Jeg har funnet elglort, og fastboende skal ha sett den. 
Det som er litt spennende, er at jeg tror de sover her. Minst tre av dem, faktisk. Denne enga er rett og slett en gigantisk elgseng.

Enga ligger rett utenfor hytta mi, like over bekken. Jeg har utsikt mot den fra det østlige stuevinduet mitt.  
Her sto skogen tett i alle år, før den ble hugget for noen år siden og lyset slapp til. 
Det har vokst fram masse bringebærbusker, litt blomster og grupper av små løvtrær - samt store felt med gress
Gresset står høyt på denne tiden av året. Her og der ligger stråene bøyd mot bakken takket være heftige regnskurer i løpet av sommeren. 
Men noen steder ligger gresset flatt av andre årsaker. Her har elgen ligget.
Jeg ser i hvert fall ingen annen forklaring.

Den første elgsengen jeg kommer til, er denne:

Elgseng 1

Herfra går det en sti - en sti jeg opprinnelig gikk opp tidlig i sommer, men som på uforklarlig vis holdes vedlike. Da kommer jeg til neste elgseng:


Elgseng 2

Fra denne sengen går det en sti videre til den tredje:


Elgseng 3


Det er mulig disse bildene ikke overbeviser deg om at elgen har ligget her, men om du hadde stått der selv, hadde du muligens blitt sikker, du også. 

Størrelsen og formen på fordypningene i gresset, stemmer med liggende elg. Gresset er dessuten mye mer flatklemt enn det ville blitt av vær og vind. Her har det ligget noe tungt! Stien mellom sengene er ikke tråkket opp av folk - det er bare jeg som går på denne enga. Dessuten har jeg funnet elglort på stedet.

Men hvorfor ser jeg dem aldri!?!? Jeg har møtt reven og måren utenfor hytta, jeg har sett hare og rådyr på enga, en sauemor med to lam hadde forvillet seg dit en sommer, ravner har svevet over, storfugl har fløyet opp fra buskene... Men hvorfor ser jeg aldri den forbaska elgen? Frustrerende.

Men det føles likevel fint å vite at de ligger der ute på enga og sover trygt i høyt gress, rett utenfor hytta mi... 








onsdag 28. august 2019

Nyt en sensommerdessert


Blåbærlyngens siste standhaftige


Årets siste blåbær?



De siste skulle bli de første. Det skulle nesten bli høst før jeg plukket sommerens første blåbær. Det har vært et elendig blåbærår for tredje år på rad, og jeg har faktisk ikke giddet å plukke et eneste ett.

Men så, helt på tampen av august, fant jeg plutselig ut at tiden var inne. Jeg trenger jo ikke gå mer enn to meter fra hyttetrappa før jeg er midt i blåbærlyngen. Selv om bærene har vært få i sommer, og er enda færre nå, finnes fortsatt noen her og der. I hvert fall på hytta mi. Og de er ekstra modne og smakfulle nå. 
Buskene begynner å bli glisne, og bladene er i ferd med å rødme, men på enkelte tuer er det noen standhaftige bær igjen som så vidt klarer å klamre seg fast. Du trenger bare så vidt å røre ved dem, så faller de av. 
Et par slike busker og et bær her og der, er nok. Så har du til to-tre desserter og litt ekstra. Toliterspannet får ligge, et krus er nok.  

Nok til en "Blåbærflørt", for eksempel!


"Blåbærflørt"



Det er nemlig det villmarkskokk Kirsten Winge kaller denne geniale desserten. Genial i sin enkelhet, og suveren på smak.
Kun to ingredienser: Smakfulle blåbær og en ekstra god eggelikør. That's it.


Eggelikøren på bildet er absolutt å anbefale

Oppskrift:
Legg blåbær og eggelikør lagvis - akkurat så mye du vil av hver ingrediens.

Ikke rør rundt, da risikerer du at rød blåbærsaft blander seg med likøren. Derfor bør du heller ikke bruke frosne blåbær. Frosne bær har dessuten feil konsistens til en slik dessert. Men kjøpe-blåbær/hageblåbær, kan selvsagt brukes (selv om de ikke smaker like godt). 
Og skulle du ha igjen mer bær, lager du bare en dessert til!

Dette er en dessert for voksne. Barn blir like glade for eggedosis.











torsdag 1. august 2019

Latskap og litteratur


Har ikke gjort et slag

Juli er over, de varme dagene forsvant brått, og på månedens siste dag dro jeg hjem fra hytta etter fire dagers fullkommen latskap. Dette bildet oppsummerer disse hyttedagene:

Her har jeg alt jeg trenger

Jeg har vært supereffektiv og har gjort mye praktisk på hytta i sommer, men denne gangen orket jeg ikke å gjøre et slag. Med god samvittighet. Plutselig kom sommervarmen for alvor, så jeg dro spontant opp på hytta igjen for å gjøre akkurat det jeg hadde mest lyst til: Sitte på verandaen og drikke hvitvin.
Jeg tror ikke jeg forlot godstolen en eneste gang på tre dager. Jeg satt planta der, og gjorde absolutt ingenting. Vel, jeg satt ikke og glante ut i luften (men jeg gjorde det også), men leste eller strikket. 
Det mest geniale var å lytte til en podcast på mobilen mens jeg strikket. 
Når klokka ble 17, var tiden inne for et glass iskald hvitvin.

Skygge var nødvendig

Å steke i sola og få litt kulør, falt meg ikke inn. Alt for varmt. Og hva er vitsen. Brunfargen forsvinner jo med en gang likevel. Bare rynkene blir igjen. Så jeg holdt meg i skyggen. Hver gang sola nådde min plass på verandaen, kom parasollen opp. 
Blomstene i verandakassene var det nærmeste jeg kom naturen disse late dagene.
Men jeg hadde naturligvis selskap av Nøtte & co, som besøkte nøttestubben flittig, en halvmeter fra meg. 
Mer om denne Nøtte og de andre ekornene snart!

Nøtte svikter aldri. Dette tror jeg er en fra årets kull.


Som dere så på det øverste bildet, har jeg begynt på første bok i triologien "Byens Spor" av Lars Saabye Christensen. Jeg er en treg leser. Det tar tid før jeg kommer skikkelig i gang med en bok, så jeg er ikke halvveis i denne ennå. Men LSC fenger fra første side. Han har en måte å skrive på som jeg elsker. Artig også, at jeg kjenner hver gate han skriver om. Bok nummer to har jeg allerede liggende klar, mens den tredje akkurat er kommet ut og er på vei i posten. Jeg gleder meg!

Gleder meg til å lese videre

Men om jeg i skrivende stund ikke har rukket å lese ut boka over, har jeg faktisk lest to andre bøker i sommer. Min hyttesommerlektyre har vært to svært ulike bøker som begge kan anbefales:

Ikke så voldelig som noen vil ha det til

Den første boka jeg leste i sommer var Jo Nesbøs "Kniv" med Harry Hole i hovedrollen atter en gang. 
Jeg har lest ti av de tolv Harry Hole-bøkene, og trodde jeg var grundig lei av denne selvdestruktive, alkoholmarinerte politimannen som stadig lappes sammen av gaffa-teip (eller skjedde det bare én gang? Det er uansett alltid gaffa-teip med i Hole-bøkene). Men så var jeg visst ikke lei ham likevel. Atter en ypperlig krim fra Nesbø. 
Denne bokserien er med årene blitt kritisert for sine voldsskildringer (kanskje mest i Panserhjerte og Snømannen, om jeg husker rett), men dette er det mindre av i denne boka. Stort persongalleri og flere historier i historien, som alle spiller sin rolle i oppklaringen av mysteriet (eller gjør de egentlig det?). 
Og som alltid: Hvem som er morderen er en stor overraskelse. Og veldig trist.
Om to år kommer sikkert en ny Harry Hole-bok, og jeg kommer sikkert til å lese den også. 
Om Harry holder ut, skal jeg holde ut.

Den andre boka jeg leste, handlet også i stor grad om vold, men av et helt annet slag:

Vanskelig å legge fra seg

"Noe tapt og noe vunnet" - "Educated" på engelsk  - av Tara Westover var sterk lesning. Den 32-årige, amerikanske forfatteren skriver om sin egen høyst uvanlige oppvekst i en mormonfamilie i Idaho, med religiøs fundamentalisme, konspirasjonsteorier, paranoia, fysisk og psykisk vold. Offentlig skole, leger og sykehus var djevelens verk. Bønn og mors urteoljer var eneste behandling, uansett skade. Tara hadde ikke satt en fot i et klasserom før hun var søtten år, men har i dag en doktorgrad i historie fra Cambridge med et fellowship fra Harvard - i tillegg til å ha skrevet en internasjonal bestselger. Det handler om en utrolig barndom, løsrivelse, utdanning og vanskelige dilemmaer. Seiere, men også tap. En bok som var nesten umulig å legge fra seg.

Dette var Ingers hyttebloggs første litteraturanbefalinger. Hytta er et godt sted å lese bøker. Jeg er fornøyd med sommerens leseinnsats, og ser frem til å fortelle om flere gode bøker!









fredag 26. juli 2019

Gjenbruksdronningen meg


Handy-Inger

Det har ikke bare vært solskinn og varme i sommer. Når sola skinner, glemmer vi nordmenn at det var møkkavær ukene før. Jeg har hatt hyttedager både med øsregn og åtte grader, så det har vært god anledning til å fikse litt på ting og tang i hytta.
Jeg har blant annet fornyet soverommet mitt!
Slik så det ut før - etter forrige fornying i 2013, da jeg hadde total makeover og malte vegger, senger og kommode, som alle besto av gulnet panel:

FØR: Etter total oppussing

Men hva skulle jeg med køyesengen over? Jeg vil ikke ha noen liggende der og prompe. Jeg har jo et gjesterom. Så nå ser det sånn ut:


NÅ: Mye hyggeligere

Overkøya er fjernet! Veldig fornøyd. Det var jo blitt sånn at overkøya ble et sted jeg slengte fra meg hauger av klær i stedet for å legge dem i skap og skuffer. Nå er det mye luftigere og hyggeligere!
Hyllene laget jeg av materialene fra den tidligere øverkøya pluss en plankebit og hyllen som hang på veggen under vinduet tidligere. Det ser hjemmesnekret ut, men det får så være. Det er ikke så gæli. Malingen hadde jeg. Har ikke brukt ei krone!

Under senga: Lagringsplass for DVD-filmer!

Under senga er det lagringsplass for mine mange dvd-filmer. Over senga er det plass til bilder og litt bøker. Hytte-krim, selvfølgelig. 


I venstre hjørne har Unni Lindell fått plass. 


Jeg har et brukbart krim-bibliotek på hytta. Noen av bøkene har jeg kjøpt selv, andre har jeg arvet etter foreldrene mine. Her finnes Lindell, Fossum, Holt, Nesbø og Mankell, pluss Magnhild Bruheim, naturligvis, og noen flere.


I høyre hjørne står Mankell-bøkene, bl.a.

Noen henger opp bilder av barna, jeg henger opp bilder av dyra. For lengst døde begge to.

Foto av min katt Sokrates, og en tegning av hunden Lotte som jeg tegnet da jeg var tolv år.

Til tross for gjenbruk av overkøyematerialer, satt jeg igjen med mange sengeplanker. Hjemmefra hadde jeg tatt med meg en Ikea baderomskrakk med oppbevaring, som var blitt overflødig etter badrenovasjonen i våres.
Den hadde et lokk/sete som besto av brede møbelbånd med frottétrekk. Dette ble fjernet, og så saget jeg til noen av sengeplankene som jeg spikret på istedet. Jeg hadde beis stående, og slik fikk det nye kombimøbelet farger som matcher hytta. Vips hadde jeg fått et nytt sidebord med oppbevaring - som også kan brukes som krakk!
Uten å bruke ei krone!
Slå den! 

Nytt sidebord av Ikea baderomskrakk.

Jeg hadde til og med en sittepute liggende, som kan brukes når det trengs ekstra sitteplass på verandaen:



Slik så Ikea baderomskrakk Molger ut opprinnelig. Tror ikke den er å få lenger.





Jeg har fikset og ordnet mye mer! Mer om dette senere.



torsdag 25. juli 2019

Lidstua Spa er innviet


Dusj til meg, bad til småfuglene


Endelig dusj på hytta! Sjekk denne! Skikkelig luksus!

Ren luksus

Det er enkle forhold på Lidstua. I hvertfall når det gjelder baderomsfasciliteter. Jeg har jo bare regnvann oppsamlet fra taket. Drikkevann tar jeg med i dunker og flasker.
Man klarer jo å holde seg ren på et vis, men dusjing blir det dårlig med.
Tidligere har jeg testet ut en pumpedusj fra Hyttetorget som bare var irriterende. Men nå kjøpte jeg en hendig liten sak på Jula: En Smartshower campingdusj. Sjekk bilde her.
Med hjelp av steiner, murstein, noen planker jeg hadde, samt rester av en gammel vegg fra et sammenfalt skur, har jeg nå kunnet innvie Lidstua spa!


Dusj med utsikt

Her må bemerkes at hytta ligger usjenert til. Det føles fantastisk å stå i sola og dusje med denne utsikten. Naken og fri, liksom.
Men hvor fri føler jeg meg egentlig? Veggen skjuler den dusjende for andre som er på hytta. Men hva med folk i nabohyttene inne i skogen? Jeg har sjekket, og har kunnet konstatere de ikke vil kunne se noe. 
Men helt sikker føler jeg meg ikke, så jeg vurderer å lage en slags sidevegg.


Den funker!

Smartshower'n består av en batteridrevet, ladbar dingsboms som slippes ned i en bøtte med vann. 
Bøtta fyller jeg med halvparten kokende og halvparten kaldt vann. Det gir passe temperatur. Én bøtte holder til en kort dusj. To bøtter må til hvis du skal vaske håret også. 
Trykk på on-knappen, så strømmer vannet ut av dusjhodet. Ikke det kraftigste trykket jeg har opplevd, 
men absolutt godkjent.

Dette er en dusj som er væravhengig, vi vel noen innvende. Og det er den. Fornøyelsen blir nok ikke like stor på sure høstdager. Men uansett vær, forenkler den hårvasken betraktelig.

For alle de som håper på et bilde av Inger i dusjen, kommer det her:


En fornøyelse


Men jeg tenker naturligvis ikke bare på meg selv! Småfuglene må jo også kunne ta seg et forfriskende bad. 
Litt tidligere i sommer ble derfor Lidstua Fugle-spa åpnet. 
Men jeg har ennå til gode å se noen bruke det.

Et vannspeil i "hagen"må man ha

Det var i tørkeperioden i fjor sommer jeg begynte å sette ut vann til fugler og dyr. En plastbalje. Vet ikke om noen drakk. Tror ikke det. Men fuglene på min veranda i byen, drikker gjerne vannet jeg setter ut, så da tenkte jeg at skogsfuglene også ville sette pris på denne ekstraservicen. Men nei, da. Vil ikke ha.


Kløverbad

Men om ingen fugler drikker eller bader, så er det jo pent med et lite "vannspeil" å se på.
Et sinkfat beregnet til å ha under blomsterpotter, gjør nytten. Fra Jula det også. Passerer en slik en på vei til hytta. Min nye favorittbutikk!

Mer om nye, spennende nyvinninger på Lidstua i kommende blogginnlegg! Følg med!