torsdag 31. august 2017

Sopp i søpla


Slik kan det gå når man skal prøve å være litt avansert.

Det enkleste er det aller beste!

Slik kan det gå når en hytteblogger prøver seg som matblogger. På bildet over ser dere en sopp-pai.
En deilig, duftende sopp-pai. Den så fantastisk ut da jeg skulle løfte herlighetene ut av stekeovnen. 
Jeg brukte en springform. Men bunnen var tydeligvis ikke festet godt nok. Så sånn gikk dét.
Det var bare å skrape opp fra kjøkkengulv og stekeovnsdør.

Bildet av den gyldenstekte paien fylt med egg, bacon, ost og mengder av deilige, nyplukkede kantareller
og en flott steinsopp dandert i skiver på toppen, skulle jeg dele med dere på bloggen min. 
Vel, her er bildet.

Det begynte så lovende:

Plukket på hyttetomta. 

Ikke de store soppmengdene i den kurven, vil noen kanskje mene. Men for meg er dette kjempefangst.
Og det beste er at alt i kurven ble funnet på selve hyttetomta. På mitt eget private superhemmelige soppsted!
Det er rart med det, men de smaker faktisk bedre enn annen sopp.
Senere fant jeg mer kantarell og mye fin fåresopp ikke langt unna. Jeg har lært meg hvor de vokser nå!
Så da ble det gudskjelov en stor porsjon kantarellspaghetti på meg i år også. Sesongens kulinariske høydepunkt. Jeg glefset den i meg før jeg rakk å fotografere, men oppskriften er enkel:

Nykokt spaghetti
Smørstekte kantareller
Sprøstekt bacon i biter
Eventuelt litt revet parmesan

Godt skjult under en bjørkerot. Men jeg ser dere nok!

En annen utmerket pasta-sopp er steinsopp. Italienerne elsker jo sin spaghetti  "ai funghi porcini", og det samme gjør jeg. Hos meg plopper de ofte opp rett foran hyttetrammen. Noen vokser seg til svære, uspiselige beist, mens andre er akkurat passe store og ganske fine:


Steinsopp. Akkurat passe stor..

Sopp-pai er godt. Ingen tvil om det. Ordene som kom ut av min munn da paien gikk til hælvete, skal jeg ikke gjengi her. Jeg har kommer fram til at når det gjelder nyplukket sopp, er det enkleste det aller beste!
Dagen etter pai-katastrofen fant jeg litt mer sopp, og de ble umiddelbart stekt i godt smør og lagt på en skive panneristet grovbrød. Salt og pepper. Servert på papptallerken (orket ikke mer oppvask etter pai-misæren).
Himmelsk!



Kan ikke bli bedre!


Har et håp om en skive til før sesongen er over!













tirsdag 29. august 2017

Hvor ble det av blåbærene?

Tre bær! Fantastisk!

Blåbæremysterium

Det pleier å bugne av blåbær på hyttetomta. Riktignok har jeg røsket opp mye lyng de siste årene, men det er fortsatt blåbærlyng nok til at jeg kan plukke mange liter hver sommer - bare noen meter fra hyttetrappa der jeg kan sette med ned og rense bær i solskinnet. Blåbærplukking for den bedagelig anlagte.

Både i fjor og i forfjor var det fantastiske blåbærår. Men plukket jeg noe? Nesten ikke. Bare nok til et par herlige skåler fylt med nyplukkede bær med melk og masse sukker. 
Tidligere år har jeg sørget for å plukke nok til å fylle fryseren hjemme slik at jeg har hatt smakfulle antioksydantbomber gjennom hele høsten. Denne sommeren skulle jeg slå til igjen. Skikkelig.
Blåbær er som kjent ikke bare gode, de er også foryngende. Sies det.


Et bær!

Første forsøk var for fire uker siden. Stor skuffelse. Bærene rundt hytta var få, små og ikke særlig fine. Dessuten var det mange kart. Jeg ga raskt opp, og besluttet å vente noen uker for å la bærene få en sjanse til å forbedre seg. I fjor var jo lyngen full av svære bær til langt ut på høsten - selv etter at bladene hadde begynt å falle av. Men ikke i år, nei.
Annet forsøk. Så, for noen dager siden, dro jeg opp på hytta igjen, klar til innsats. Men hvor var bærene? Nesten ikke et blåbær å se. Hvor ble de av?? 
Et mysterium.
Dermed var jeg nødt til å bevege meg litt. Jeg tok beina fatt og trasket opp til fjernere blåbærlynger. Der var det gudskjelov bær. Men mye mindre enn normalt. Etter mye strev ble spannet fullt. Tre liter. Vet ikke om det er nok til å gjøre meg yngre, men fornøyd likevel.

Innsatsen ble premiert med blåbærsveler!
Noen vil kalle dem "amerikanske blåbærpannekaker", men det er jo norske sveler.
Bruk gjerne din egen sveleoppskrift, men her er min oppskrift. Og som i så mange oppskrifter: Litt revet sitronskall gjør susen.

Blåbærsveler

2,5 dl hvetemel
1 ts bakepulver (evt 1/2 ts hjortesalt og 1/2 ts natron)
3 ss sukker
1 egg
3,5 dl kefir
50 g smeltet smør
revet skall av 1/2 sitron (bare det gule)
Nyplukkede blåbær
Smør til steking


Mammas hjulvisp funket som bare det (men et helvete å rengjøre).

Bland mel, sukker og bakepulver i en stor bolle. I en annen bolle blander du egg, kefir, smeltet smør og revet sitronskall. Deretter røres alt sammen til en jevn røre. La røren stå og svelle minst en halv time.

Smelt smør i en stekepanne. Bruk en liten øse (evt 3 ss) til å helle røre i pannen. La den flyte ut til små pannekaker på ca 12 cm i diameter.


Litt for store, eller? 

Dryss blåbær over pannekakene før røren stivner på overflaten. Når pannekakene er pent brune, snus de, og stekes ferdig på den andre siden. NB ikke bruk for sterk varme, ellers blir de brent før de blir gjennomstekt.



Bra til å være sveledebut!


Serveres gjerne med rømme eller vaniljeis - eller bare et dryss sukker som her. Best nystekte!