onsdag 23. september 2020

Museinvasjon!


Siste, søte, lille offer for min nådeløse musefelle.


 Når en liten mus skal ut og gå...


må den se seg for og passe på...

Ja, passe seg for min musefelle, for eksempel. Den har fått mye å jobbe med dette året. Året 2020 begynte så normalt (i hvert fall på musefronten...), det var lite muselort å se, men så trappet det seg voldsomt opp nå på høsten. Det er på denne tiden de søker vinterly.

Det er tydeligvis museår igjen. Seks år siden sist.
På kveldstid og nattestid, når jeg sitter i sofaen eller ligger i sengen, kan jeg høre dem romstere og pile over loftsgulvet over hodet mitt. Jeg liker det IKKE!

Derfor mater jeg ikke fuglene på hytta for tiden. Litt trist, siden jeg har stor glede av mine kjære, små fjærkledte venner.
De andre små "husvennene" er jeg derimot ikke like glad i. De pelskledde. 
Det er nok ingen tvil om at frøene jeg mater fuglene med, også lokker til seg mus. Så nå er det slutt på matingen for en stund. I hvert fall så tett inntil hytta.



Savner disse!


Gudskjelov er det ikke mus inne  selve hytta.
Der er det 100% musefritt.
Bortsett fra en kort periode da jeg innimellom fant muselort på gulvet på gjestesoverommet. Der er det en fastskrudd plate i taket, like over øverste køyesengen, som kan løsnes hvis man må ta en titt oppunder loftet. 
Etter en fukt-inspeksjon (ingen fuktskader!) for snart ti år siden, ble et par av skruene i denne platen ikke skrudd helt igjen, og det ble en glippe på max 2 mm. "Jeg får vel fikse det", tenkte jeg. Jeg så ikke hastverket. Det er slitsomt å finne fram en skrutrekker. Mañana, mañana.

Så skjønte jeg til slutt at det må ha vært gjennom denne sprekken musene krøp. Ufattelig! Jeg fant denne inntørkede vesle musa inni en stabel tepper under en våropprydding museåret 2014:

  
Knusktørr og yndig. Den fikk sin endelige grav i lyngen bak hytta.


Dermed ble platen i taket omsider skrudd helt igjen, og ingen mus har forvillet seg inn på soverommet siden.
Det er lett å se hvor de har vært, for de skiter jo. Hele tiden, over alt. Muselorten avslører dem. Og den finner jeg på dogulvet og i boden jeg går gjennom for å komme til do.
Muselort skal man være forsiktig med. I det utmerkede bladet Hytteliv leser jeg i siste nummer at mus kan smitte deg med parasitter, bakterier og virus. Vi kan for eksempel bli smittet om vi puster inn støv fra urin eller ekskrementer.
 
Betyr dette at jeg må fram med koronamasken når jeg skal på do?! 
Det får holde med Covid 19, musepest vil vi ikke ha!

Nei, så gæli er det vel ikke i hytta mi. Litt muselort her og der er til å leve med, men når det blir mye, og musene begynner å forsyne seg av absolutt alt som kan benyttes til isolering av bolene sine, er jeg mindre glad. Musene har gnagd på alt fra et sitteunderlag i en tursekk og arbeidshansker med bomullsfôr, til dopapir og min unike samling Se&Hør med kongelige bryllup, som ligger i en stabel på do. Rettere sagt låAlt slikt er tatt inn i hytta nå.



Sammenkostet muselort og Se&Hør-rester.


Lidstuas bortskjemte mus sover på skumgummimadrasser. 
Er det noe rart de søker inn til meg? Ute på verandaen har de forsynt seg av fyllingen i godstolene mine. Lenge trodde jeg det var normal slitasje. Disse stolene har tross alt vært i bruk i 40 år eller noe sånt. En vårdag for noen år siden så jeg en kjøttmeis forsyne seg fra et stolputehjørne midt i redebyggingstiden. "Jeg får vel finne fram sysakene og fikse dette", tenkte jeg. Lenge. I flere år, faktisk. Mañana, mañana.


Naturlig slitasje?


Så en kveld etter mørkets frembrudd sist helg, fikk jeg et glimt av en mus som smatt vekk da jeg åpnet døren. Dagen etter så jeg hvor den hadde vært:



Ingen naturlig slitasje, nei!


Nå var det ikke lenger til å ta feil av: Det er musa som er synderen!
Samtidig hadde den "rengjort" verandagulvet for nedfall fra fuglebrettet. Min veranda er tydeligvis et attraktivt sted for frekke, små mus. Skumgummi og solsikkefrø. Hva mer trenger en mus for å nyte det gode liv?
Stolputene tas nå inn om natten.
 

Nå er det blitt skumgummimadrass inne i musehuset...

Også har jeg besluttet å droppe fuglematingen resten av denne sesongen.

Trist, spesielt siden fuglene trenger å fete seg opp før den tøffe vinteren.

Det gjelder sannsynligvis musene også, men jeg har ikke like sterke følelser når det gjelder dem.
Eller jo - sterke følelser - men ikke helt på samme måten, for å si det slik.

Følelsene de vekker, er drapslysten. Sorry, musemor. Derfor gikk jeg i sin tid til innkjøp av denne rådyre, batteridrevne, elektriske Rolls Royce-versjonen av en musefelle som dreper smertefritt og effektivt. Den skulle selvfølgelig svikte meg nå, da jeg trengte den som mest. Men den har da rukket å få mange museliv på samvittigheten. 


Plassert inntil veggen i boden (teppet er av plast - ellers hadde det vel vært gnagd opp).

14 mus har strøket med i denne fella i løpet av dette året. Tallet hadde blitt mye høyere om min Victor hadde virket forrige hyttehelg! 


To søte små i fella.

Musene får et elektrisk støt gjennom hodet, og havner i en liten skuff som kan romme mange mus. Når lampen blinker rødt, løsner jeg skuffen og kaster de yndige små på et fast sted i noe buskas bak hytta. Vanligvis forsvinner de i løpet av natten... 

Ny, billigere musefelle er bestilt. Skal hentes på Posten umiddelbart. Ikke noe mãnana nå lenger!

Når en liten mus skal ut og gå, må den se seg for og passe på. 
Det er mange her som ønsker å få
En deilig liten musestek til middagsmat.
Kanskje blir det meg,
Kanskje blir det deg, kanskje blir det tra la lei.
(Tekst: Thorbjørn Egner)


Her er noen nyttige linker:

Bli kvitt mus i huset

Slik tetter du så musa ikke kommer inn

Disse musefellene har du ikke sett maken til


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar