torsdag 11. juni 2020

Nøtte på speed og Hakke på hogget


...og frustrerte kjøttmeis


Årets Nøtte må ha vært her i fjor også. Veldig hjemmevant og lite redd.
   

Min trofaste venn Nøtte er på speed for tiden. Et hyperaktivt gutteekorn, hviler aldri - bortsett fra en lur midt på dagen som alle andre ekorn. Han farter ustoppelig til og fra nøttestubben for å hente peanøtter.
Dessverre glemte jeg kameraet min denne gang, så mobilbilder får duge:

Sareptas krukke.

Nøttestubben min er som en Sareptas krukke for lille Nøtte: den blir aldri tom. I hvert fall ikke så lenge jeg er på hytta. Det vil si, denne gangen måtte jeg ta en pause i fôringen. Jeg ble nesten bekymret for ham. Middagspausene hans var ikke lange nok! Nå må gutten få hvile litt! 


Først tar han tak i nøtta med "fingrene", før han plasserer den godt fast i munnen og springer. 

Nøtte spiser ikke nøttene med én gang, det er åpenbart. Han lagrer dem, og han lagrer dem på ulike steder. I fjor observerte jeg en annen versjon av Nøtte som puttet peanøtter under mosen på en stein like bortenfor.
Man får håpe de husker hvor de har lagt godsakene!


Tilbake igjen. Og slik fortsatte det.

Men alle nøttene ble selvsagt ikke lagret. Et hektisk arbeidende ekorn trenger mat! På det grumsete bildet under har Nøtte funnet seg en fin plass å innta lunsjen sin: På taket av en fuglekasse full av unger.
Som vi ser, var kjøttmeisforeldrene lite begeistret.


Ingen matro å få!


Ikke rart meisene går til angrep. Det som for meg er et søtt lite ekorn, er en barnemorder for dem. 
Ekorn spiser jo faktisk fugleunger. 
Men Nøtte klarer ikke å krype inn gjennom åpningen i denne kassen.

En annen trussel for meisene er hakkespetten. I dette tilfellet frekkasen flaggspetten
Også Hakke er veldig på hogget for tiden. På fugebrettet, på meisebollene - og på fuglekassene! 
Jeg har flere ganger sett Hakke med hodet inn i kassen både til kjøttmeisen og svartmeisen. Da roper jeg høyt, klapper i hendene, og Hakke stikker. 
Men de tøffe meiseforeldrene klarer som oftest å jage dem bort selv.
Det er min store redsel, at Hakke skal klare å stikke hodet langt nok inn til å snappe til seg en av meiseungene. 
Det er nemlig det de gjør: de drar dem rett ut og hakker dem i seg.

Derfor er det viktig at fuglekasser er dype nok - og det tror jeg mine er.
Det er også viktig at kassene har beskyttelse rundt åpningen som forhindrer hakkespetten i å hakke åpningen større. Jeg tror og håper mine holder.

Jeg prøver å ikke tenke på at Hakke faktisk kan hakke seg inn hvor som helst på en trekasse...



Men hakkespetten skal jo også leve.

Her er det herr Hakke som okkuperer fuglebrettet. Fru Hakke har ikke rød flekk i bakhodet.


Hakke i dette tilfellet er egentlig to flaggspetter, en hann og en hunn. De har antakelig unger selv, i et rede 
i en trestamme et sted i nærheten. 
De er flotte fugler, men nå var de litt vel slitsomme
Spørsmålet er: Lokker mitt fuglebrett dem hit, slik at de blir en trussel for mine fuglekasser? Eller sørger frø og meiseboller for at de mister litt interesse for fugleungene?



Flott kar, men litt for mye av det gode.

Jeg forlot hytta med hjertet i halsen. Ville Hakke klare å snappe til seg noen av ungene til kjøttmeisen eller svartmeisen? Det vil jeg aldri få svar på, for neste gang jeg kommer på hytta er kassene tomme uansett. Ungene har fløyet.

Men det gjenstår en kasse med svarthvite fluesnappere! Der klekkes nok eggene i disse dager, og det vil være unger der neste gang jeg kommer på hytta!

Hvis ikke Hakke har tatt dem.









Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar