fredag 20. mai 2016

Prosjekt Hengende Hager


Krever bevisst bruk av kjernemuskler.


Hyttekroppen 2016


Se denne trillebåren. En rimelig sak fra Jernia med en 50-liters pose plantejord fra Hageland. Her snakker vi treningsapparat bedre enn noe man finner på Sats Elixia. Om man som meg er en voksen dame i dårlig form, uten annen hjelp enn styrken fra eget skrøpelige legeme, er dette den mest effektive måten å frakte plantejord fra parkeringsplassen til hytta. 200 meter oppover. Tre slike poser hadde jeg med meg denne gangen. Det fikk holde.
Jeg hadde jo andre ting å bære også. Vin og vann, for eksempel. I blant er det en skikkelig work out å komme seg på hytta.

En slik jordpose er faktisk ganske tung. Jeg har funnet ut at det mest effektive er å gå foran og dra trillebåren etter meg. Føler meg litt som Isak i Hamsuns Markens grøde. Ikke at jeg har lest Markens grøde, men jeg innbiller meg at sliteren Isak trakk plogen selv, i mangel av hest.
Det er mulig likheten med Isak stanser her, men jeg føler likevel et snev av slektskap når jeg drar jordposer opp kjerreveien. Dessuten tar jeg det som trening. Man får brukt hele kroppen når man drar en slik bør.
Men jeg tviler på at Isak tenkte særlig på coremuskler eller biceps. Isaks motivasjon var overlevelse, min er hyttekroppen 2016.


Liten hytte, store steiner, nysådd bed.


Men hva skal jeg med all denne kjøpejorden midt i skogen? Plante petunia og georginer mellom blåbær og røsslyng? Nei, det er min trang til litt mer gress rundt hytta som driver meg. Da må det jord til!
Dessuten drømmer jeg stadig om litt mer blomstereng på tomta. Helt naturlig. Og da må jeg hjelpe til litt. Som kvinne vet jeg at man må jobbe mye for en naturlig look.
Derfor har jeg laget et lite bed til "blomsterengen".

I dette bedet er ikke jorden trillebårbåren, men så kortreist og naturlig som overhodet mulig. Den fine fjellknausen foran hytta hadde nesten grodd igjen av lyng og lav, men jeg har gravd den delvis fram igjen. Det viste seg at det var mye fin jord under lyngen, og jeg lot noe bli liggende igjen i bunnen av skrenten.
Og nå har jeg altså sådd blomsterengfrø. Så hvis sol og regn og frø og jord samarbeider, kan det bli ganske fint.


Det skal bli blomstereng!

Som man ser over har jeg båret stein. Store steiner. Nå snakker vi virkelig trening av kjernemuskler. Også armer og lår og hjertepumpe har fått prøvd seg.

Vann til bedet måtte jeg også bære. På grunn av begrenset vannmengde i sisternen, hentet jeg vann i bekken. Der rant det fortsatt en liten stråle fra takrennebiten min smarte pappa i sin tid plasserte der som "kran".





Jeg har båret mye stein de siste årene. Det ligger mye fin stein i  skogen. Jeg bærer de jeg er i stand til å bære. Prosjekt "hengende hager" innebærer at jeg utvider solplassene rundt hytta, og stein inngår i dette prosjektet.

To små solplasser er blitt utvidet og en tredje er blitt laget. Jeg har røsket opp blåbærlyng og røsslyng i vanvittige mengder. Lyngen hadde gradvis vokst og tatt over tomta. Mine gamle foreldre hadde ikke klart å holde den i sjakk. Men så overtok jeg, røsslyngdödaren.


Snart blir det helt grønt!

Siden tomten er skrånende, har jeg prøvd å flate den ut litt også. Vi snakker en halvmeter omtrent. Har fylt på med grums etter raking, småstein, bark, noen murstein og enda mer grums. Til slutt kjøpejord. Så har jeg sådd litt gress. Herlighetene holdes på plass av steiner.
Slik ble miniatyruteplassen mangedoblet i størrelse.

Solplassen rett foran hytta - ved trammen - er også utvidet og innrammet med store steiner:


Fra i fjor sommer.

En helt ny "hengende hage" er under arbeid her:


Litt jord og litt mer gress, så blir det fint.

Som dere skjønner er ikke hyttelivet for pyser.
Bæring, graving, røsking og løfting er supertrening.
Hyttekroppen 2016 er i sikte - heldigvis godt skjult under joggebukse og fleece.

På neste hyttetur skal jeg ha med fem poser jord.
Gruer meg allerede.






1 kommentar: