mandag 23. mai 2016

Den store tortillachipstesten

 

En smak av lykke


En soleklar ener

Ingenting er som å sitte i godstolen på min lille hytteveranda og skue ut over skog og fugleliv, med en skål salte, sprø tortillachips innen rekkevidde - og gjerne et høyt glass gin tonic fullt av isbiter. Lykke.

Nå har jeg kåret den beste tortillachipsen.
Dessuten den beste tortillachipsdippen
Og ikke nok med det: Herved kårer jeg gin tonic til den beste tortillachipsdrinken.
Dette er min hytteblogg, så her kan jeg kåre i vei akkurat som jeg vil. Og det gjør jeg.

Når det gjelder chipsen, har jeg drevet grundig research i mange år. Som dere skjønner, er jeg spesielt svak for disse oljefriterte maistrekantene. Men hvilken type er best?
Nå kan jeg endelig kåre den soleklare ener. Hvilken det er, avsløres lenger ned. Når det gjelder dippen, er det naturligvis min egen oppskrift som gjelder. Oppskrift kommer i neste blogginnlegg.


Uimotståelig?
Tortillachips er ikke bra for den slanke linje selvfølgelig, men i blant unner jeg meg en pose. Da gjelder det å velge riktig pose. Ikke kaste bort kaloriene på halvgode saker.

Egentlig er det litt rart - jeg er altså av den oppfatning at jeg ikke kan motstå tortillachips, men når det kommer til stykket, er de fleste variantene egentlig ikke så gode. 
Derfor begynte jakten på gode tortillachips.

I denne meget subjektive testen (som ble gjennomført vår/sommer/høst 2015), har jeg holdt meg til typene med "ost" eller den klassiske med bare salt.
Men først: Hva kjennetegner gode tortillachips?
1. Må smake mais
2. Må være tynne og sprø
3. Passe salte, passe krydret

Lenge hadde jeg en favoritt - og den samsvarer med folkets favoritt - nemlig Maarud Tortilla Cheese. Den med "ost", vet dere. Tortillachips fra amerikanske Doritos var noe jeg foretrakk for mange år siden. Det var vel ikke andre på markedet den gang (?). Nå har jeg testet Doritos Nachos Cheese. Min personlige smakstest avslører at ostevariantene fra Maarud og Doritos smaker likt. Og de gjør nøyaktig samme tabbe: De har ødelagt chipsene sine med overdrevet krydring.

Smaker likt


To tidligere favoritter, altså. Så hva har skjedd med dem?
La meg sitere fra Maarud-posen: "Vi bruker ekte mais, ikke maismel". Videre: "For å få frem den optimale smaken og konsistensen må maiskornene modnes og tørke på kolbene i åkeren".
Flott det. Men hvorfor skal "ekte mais" og "den optimale smaken" kveles av krydder?
Jeg liker faktisk smaken av mais, og jeg liker i utgangspunktet mye krydder. Men her er det sviende salte, oransje ostepulverkrydderlaget blitt så tjukt at enhver smak av mais forsvinner.
Dette er chipsene for dem som liker å pøse på med ferdige krydderblandinger i tide og utide.
Jeg er temmelig sikker på at dette krydderlaget ble tjukkere for noen år siden. Derfor kjøper jeg ikke Maarud lenger.
Alt jeg har sagt om Maarud, gjelder også Doritos.

Når gamle favoritter svikter, hva gjør en knaskesjuk stakkar da?
Jeg fant til slutt en langt bedre erstatning!


Vinneren

Da jeg åpnet denne posen og den deilige maisduften steg opp i neseborene mine, visste jeg umiddelbart at dette var vinneren:


VINNEREN!


Old El Paso Crunchy Tortilla Chips med havsalt!

Endelig en som smaker tortillachips! Passe tynne, passe salte, med utpreget smak av mais og uten at fingrene blir seige av farget smakspulver. Også disse er laget av mais, ikke maismel.


Fanfare!



Jeg har også testet disse variantene, som alle er laget av maismel:
(egentlig har jeg testet to til, men har mistet notatene. Ingen var minneverdige) 


Santa Maria Tortilla Chips: Disse er for tjukke. Til drinken, nei takk. Forutsetter i så fall en god dipp. Til bruk i meksikanske retter er de sikkert bedre egnet.

For tjukke


Matmestern salte tortillachips og First Price tortillachips med salt: Begge er litt kjedelige og tamme i smaken, men ellers greie nok. De er laget av maismel, men smaker likevel mer av mais enn de to tidligere omtalte overkrydrete laget av "ekte mais" (men det skal jo ikke så mye til).
Selv om de er litt tamme, blir de bedre jo flere man spiser. Spesielt First Price. Farlige greier.

Matmestern - ikke tortillachipmestern.



First Price. Et minus at de bare har store poser.



Min kåring avviker forresten betydelig fra resultatet av en test utført av Bramat,no. 
I en avstemning der er Maarud kåret til den som smaker best (41,1%), mens Old El Paso er på bånn (2,2%). Vel, vel. Flertallet av de 547 som stemte har vel egentlig aldri smakt smakt Old El Paso. 
Ernæringsekspertene derimot, gir Maarud bunnplassering.

Kalorimengde, saltmengde og ikke mist hva slags olje som er brukt, kan man jo eventuelt tenke litt på.
For øvrig er jeg av den oppfatning at det man spiser relativt sjelden, ikke nødvendigvis trenger å være sunt.
Men palmeolje vil vi ikke ha, uansett. Alle chipsene omtalt her er laget med solsikkeolje eller en kombinasjon solsikke- og rapsolje.

Hvordan man lager tortillachips av ekte mais og ikke maismel, kan du se i denne You Tube-videoen fra Doritos.



 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar