lørdag 22. august 2015

Med livet som innsats

 

Soppsesong! Her representert med en velvoksen rødskrubb.

 

Erre rektig av meg...


Ja, jeg er fortsatt i live!
Nei, det er ikke fordi det er lenge siden sist jeg blogget at jeg sier dette, men fordi jeg tok sjansen på  

en sopp.
La meg spole tilbake til mandag. Det var da jeg endelig kom meg opp på hytta igjen. Og hvilket velvalgt tidspunkt! Etter en typisk norsk sommer kom plutselig en hel uke med strålende vær. Akkurat min hytteuke! 

Så satt jeg der i godstolen på verandaen og pustet ut, litt sliten etter kjøring og bæring og alt som skal til for å komme seg på plass. Kjente litt på lykkefølelsen.  En hvitvin ble åpnet.
Kantarellbildene hadde allerede begynt å dukke opp på Facebook, og jeg hadde kjøpt bacon slik at jeg kunne lage min egen kantarell- og baconpasta. Sesongens høydepunkt. 
Men ikke en eneste kantarell å skue. Nå har jeg lært. Kantarellene kommer senere her enn på hyttene til facebookvennene mine. Istedet struttet den evinnelige, alltid markspiste rødskrubben over alt. Den får stå 
i fred for meg.
Ellers mye annen rar sopp på hyttetomta som umulig kan være spiselige. 
Men, så satt jeg altså der med hvitvinen min i solsteika. Så fikk jeg det plutselig for meg at den store soppen midt på plenflekken foran meg var litt interessant. Jeg satte fra meg glasset og gikk bort og sparket til den. Men det var jo steinsopp!! Rett foran meg! Og der var det en til!


Pene var de ikke
Ikke det mest fristende eksemplaret.


Skulle de bli sopp-pasta med bacon likevel?
Fram med soppbøkene. Steinsopp?
 Hm, her var det noe som ikke stemte. Vanlig steinsopp kunne det ikke være. Men hva med "bleklodden steinsopp"? Kun omtalt i et lite ekstraavsnitt i den ene boka. Beskrivelsen stemte.

For å si det med Otto Jespersens "Friskusen": Erre rektig av meg å steike denna soppen?
Bør jeg, med ukjent mengde hvitvin innabords, litt sliten og litt surrete under topplokket og nesten ingen peiling på sopp, ta en slik beslutning og tilberede disse (delvis) markspiste, gamle soppene til middag?
Nei, ville vel de fleste med vettet i behold svart.
Jo, besluttet jeg. 

Jeg følte meg sikker.

Dette ble igjen.

Jeg skar bort det meste. Omtrent bare stilkene igjen. Mye ble det ikke, men de var friske og hvite og fine og endte i stekepannen.
Så fikk jeg min sopp-pasta allerede første kveld, og her er oppskriften:


Fersk steinsopp (eller annen sopp) i biter
Bacon
Brokkolibuketter
Spaghetti eller linguini
Olivenolje
Parmesan
Salt og pepper

Kok brokkolien såvidt mør.
Kok pastaen.
Mens pastaen koker, sprøstekes baconet. Klippes deretter i små biter.
Brun soppen i baconfettet og litt olivenolje.
Alt blandes og serveres med nyrevet parmesan på toppen.

Godt! Funker fint uten sopp også, faktisk.

Jeg lever fortsatt!

Så er det bare å vente på kantarellene!



 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar