søndag 7. september 2014

Gul furu farvel

Endelig i gang!


I fjor pusset jeg opp det ene soverommet. Bort med gulnet furupanel, på med sandfarget maling. 
Fint, ble det. Bare se her:


Fjorårets verk 
(veggen er sandfarget, ikke grønlig som på bildet)

I løpet av året som har gått, har jeg sagt det mange ganger:
"Nå drar jeg opp på hytta og pusser opp det andre soverommet". 
Men har jeg gjort det? Dratt på hytta, ja. Men orke å gå i gang med oppussingsmarerittet? Nei. 

Men nå er jeg i gang! 
Og det er ikke gjort på en helg. Jeg liker å male, men det er liksom ikke bare å male i vei. Den lille perfeksjonisten i meg har nemlig ambisjoner om å gjøre det ordentlig. Følge oppskriften. Det betyr at alle de traurige innledende rundene må gjennomleves og gjennomføres. 
Bare det å rydde ut, ta ned og skru løs er jo en dagsjobb. Og så skal jeg leve mellom stabler av madrasser og rot og verktøy, og balansere mellom bokser med maling og pensler. 
"Kos deg på hytta", tikker det inn på sms. Ja særlig.


Ikke trivelig.


Deretter følger det som er enda kjedeligere: Vaskingen. Et ork. Jeg skipper ofte vaskingen. Men denne gangen har jeg faktisk dratt en klut funktet med salmiakkvann over støv, spindelvev og oransje planker. 
"Planker" er ordet her - ikke fin "panel". Rå planker fulle av spikerhull og naturlige hull, sprekker og striper av størknet kvae. Så jeg har ikke hatt noe valg: Sparkling.
Og pussing.
Jeg blir sliten bare av å skrive om det.

Da er man i gang.

Midtveis i pussingen begynte jeg å tenke at "stilen her er litt røff, det skal liksom helst være litt rugler her og der." Da trengte jeg ikke være så nøye.
Skulle jeg nå endelig få love til å male
Nei, så skulle det grunnes. Enda en ting jeg ikke pleier å være så nøye med. Men nå: grunning med kvistlakk!
Jeg er imponert over meg selv.
Så endelig til det det egentlig handler om: Male! Føles godt. Jeg var spent på den lyse, beigegrønne fargen "Vårluft" som jeg kjøpte i fjor, og som jeg tenkte ville passe bra sammen med sandfargen og blåfargen på seng og stol og kommode. Ett støk. To strøk. Så en omgang med tynn pensel innimelom plankene og opp i krokene. Så listene. De oppe og de nede. Ett strøk. To strøk. Hyller, hylleknekter, knagger og kommode. Ett strøk. To strøk. 
Dagene går.

Var det noen som sa ferie? Var det noen som sa hyttekos
Joda, det er mulig. I hvert fall for denne dama. Det er en kunst jeg behersker. Med stua full av rot handler det om å måke seg en ryddig oase i sofaområdet. Og premiere seg selv med noe godt. Se bare her: Hyttesushi og prosecco! Slå den!
Vel fortjent, synes nå jeg. 
 
Kos i rotet! (Og hvis du lurer på hva som er i kaffekoppen, så er det soyasaus)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar