torsdag 17. april 2014

Kyllingen kom først

Begrensningens kunst.

Litt gult ble kult

Jeg er ingen påskepynter. Julepynter, ja - så det holder! Men hver påske tenker jeg: "ikkeno' gult i mitt hus"! Det samme på hytta. Men så skjer det noe likevel...

Først sniker det seg inn en kylling. Deretter kommer egget. Kyllingen er den ene av to eggevarmere i filt som fulgte med et ukeblad forrige hyttepåske, og den må jo fylles med noe. Ja nettopp - et egg. Dermed er jeg i gang. 

Kyllingen må jo ha selskap, tenker jeg, og rasker med meg en liten potte påskeliljer fra Spar på Noresund. Sammen får de gule blomstene og den gule filtkyllingen plass på et hjørne av spisebordet. Nå får det holde. Men skal det være gult, bør det være tre ting. Blir bedre komposisjon av det. Det løser seg når jeg finner et gult stearinlys i en av kommodeskuffene.
Men klarer jeg å stanse der? Mere gult! Et Ikea-glass påtrykket gule ananaser - tiltenkt høye sommerdrinker - får jobben som påskevase, og i den setter jeg to kvister med små skudd. De blir forhåpentligvis lysegrønne i løpet av påsken. Nytt liv. Selve påskebudskapet, det. Er det noen sak.

Klarte jeg å gi meg der? Ja! Dette er dama som behersker begrensningens kunst (ha ha). Ikkeno' gult i hele resten av hytta. Men det skal bli eggefrokoster hver eneste morgen. Mer om dette spennende temaet ganske snart!


 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar