tirsdag 15. oktober 2013

Oktober i langsomt tempo

SKOG-KOS: Et fint sted.

Høstkos

Hva er vel mer velgjørende enn en hel uke på hytta i oktobersol? Spesielt når formen er borte og man trenger å finne den igjen.
Jeg har unnet meg langsomme morgener og rolige turer, og har ikke løftet en praktisk finger. Hammer og malerkost har fått ligge heeeelt i fred. Men turskoene har fått noen beherskede utfordringer. Ingen svette marsjer oppover skogsveiene, men bedagelig rusling på små stier.
Spesielt liker jeg en fin sti som går gjennom et nydelig, åpent område inne i skogen (bildet over). Et fint sted å sette seg ned noen minutter.
Som dere ser under, er det ikke noe spesielt med stien min. En sti som utallige andre stier. 

Men jeg kan forsikre dere at den er god å gå.






Dette har vært en høstkoseuke. Jeg har levd ut selve høstkos-klisjeen: Sammenkrøpet i sofaen med pledd, tekopp, fyr på peisen og en god bok. Jeg presterte til og med å lage kakao.
Og ja, det ble noen glass rødvin også. Til og med litt hvitt:

BOK-KOS: Jeg ser ikke bare TV, jeg leser en bok i ny og ne også

Selv om oktobersola skinte, var det blitt ganske kaldt ute, og hver morgen var det iskaldt i hytta når jeg våknet. Deilig. For da hadde jeg en god grunn til å fyre i peisen!
For å oppnå den ultimate høstkosen også om morgenen, hendte det at jeg tok med den varme dynen over i sofaen og inntok kaffe og frokost der, foran peisen. Og TVen! Fælt å si det selvfølgelig, men jeg innrømmer at lørdag morgen og formiddag ble mange timer ble tilbragt i horisontalen foran TVen. Da vises nemlig alle ukas episoder av Masterchef Australia på TLC - den beste av alle "masterchef"-seriene. Ikke noe flaut kjendisvås, men superdyktige amatører. En god morgen. Og helt lov når man ikke er helt frisk.

MORGEN-TV-KOS: Her er det Amina som tilbereder andebryst.

Men jeg lå ikke under dynen hele tiden, altså. Jeg kom meg da opp etter hvert.
Man må jo ha lunsj.
Så utrolig deilig det er å gjøre ingenting, når man trenger å gjøre ingenting!

Men siste høstferiedag måtte mitt trege legeme til pers og gjøre noen vinterforberedelser. 
Alt som ikke tåler å fryse, måtte tas med hjem, og sisternen måtte tømmes for vann.

Fra nå av må jeg ha med meg alt vann jeg trenger - med mindre det er kommet snø jeg kan smelte eller det fortsatt renner vann i bekken. Noe skal man jo vaske opp i.
Heldigvis finnes annet å drikke enn vann.
Gleder meg allerede til en kort novembertur!

Sees snart, kjære lille hytta mi!


2 kommentarer:

  1. Jeg synes du praktiserer en fornuftig form for hytteliv - og har en fornuftig hytte. Selv har jeg enda litt enklere standard, for TV-en min tar ikke inn signaler. (Dessuten er ikke hytta engang panelt innvendig - ennå). ;-)

    SvarSlett
  2. Kjempekoselig blogg, og kjempekoselig hytte, deilig og ha en slik plass og lade batteriene, vi har en bitteliten sæterbu, som vi bare elsker og være på.

    SvarSlett