fredag 2. august 2013

"Ja-benk" uten forhåpninger

Bare å sette seg ned.

Man har snekret

Man har snekret en benk. En såkalt "ja-benk". Ikke at jeg forventer frierier i den nærmeste framtid, men det kan jo hende jeg har lyst til å sette meg ned et øyeblikk for det.

Benken ligger på to store steiner. Den til venstre lå der naturlig, og dukket opp da jeg gravde fram mer av fjellet under. Den til høyre har jeg på mystisk vis klart å flytte fra et annet sted. Steinene var fine å sitte på hver for seg, men nå har jeg altså lagt to planker oppå slik at det er blitt en benk. Sagd og spikret litt har jeg også. Og til slutt beiset mesterstykket i samme farge som hytta.


Mesterstykket

Dermed kan jeg sitte og nyte den fantastiske utsikten som ser slik ut:


Ikke akkurat Rondane.

Ikke imponert? Nei, her er ingen blånende fjell og hvite tinder i det fjerne, men det er helt fantastisk i forhold til hvordan det var fram til for to år siden. Da var det svarte skauen. En vegg av mørke grantrær. Fascinerende nok, men nå føles det godt å skue ut over den lyse enga som vokser fram her. Så sitter jeg her da, og tenker at det hadde vært flott om det dukket opp et dyr. En elg, et rådyr, en hare eller rev eller noe sånt. Men dyr dukker aldri opp når du ønsker det. De bare er der plutselig en dag når du minst venter det. Hvis de dukker opp i det hele tatt.

 De eneste dyra som har dukket opp er disse:

Fra høyre: Mor, sønn, datter.

Hyggelig nok, men det var ikke sånne dyr jeg mente med dyr. Her har sauemamma og lammene hennes funnet en haug med gress jeg hadde dumpet. Falt veldig i smak. Disse tre har egentlig ingen ting på denne siden av elva og bommen å gjøre, men har ruslet rundt på enga og i skogen i hele sommer. Ettersom mor har bjelle, har de vært lette å spore. Hos meg har de vært velkomne.

Nye hyttevenner!
Glade i gress, men driter i utsikten. Bokstavlig talt.


Bror (t.h) og søster.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar