mandag 27. mai 2013

Hektiske dager

Leieboerne er på plass

En velkommen leieboer

Jeg blir så glad, jeg blir så glad når alle de tre fuglekassene er tatt i bruk! Etter en sen, kald vår og en treg start på familielivet, er mine fjærkledde leieboere på plass og vel etablert i hvert sitt hjem.

Et kjøttmeispar har våget å slå seg til i denne lealause kassen som er sikret med grønn rem fra Jernia. Fuglekassen ligger bare få meter fra hytta, og de to meisene ergret seg nok ikke så rent lite over valg av bolig da dama dukket opp på verandaen og satte seg til for å glane på dem. Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet. Og så kommer hun. Dama. Men ergrelsen skulle ikke vare lenge, for med dama følger det mat! Mengder av solsikkefrø og saftige meiseboller!  


Meisefar hogger innpå

I de andre to kassene har det ikke uventet flyttet inn svart-hvite fluesnappere. De er gamle kjenninger i fuglekassene på Lidstua. Det er fascinerende å tenke på at de kommer flygende helt fra tropiske Afrika til akkurat disse kassene utenfor ei ubetydelig hytte i ei ubetydelig li i en ubetydelig kommune (unnskyld Krødsherad!). Her vil dei leva og her vil dei bu. I en kasse på en furu utenfor Lidstua.


Tatt på lang avstand, men vi ser deg!

Uten å virke for fordomsfull, vil jeg antyde at det kan være i Afrika at fluesnapperhannen har plukket opp uvanen med flerkoneri. Mens hunnen er grå og brun, er hannen er en elegant herremann i svart og hvitt som flørter hemningsløst med andre enn sin kone. Og ikke bare flørter, det hender han setter barn på dem også. Men andrekonen må pent oppdra sine små alene.

Det var kanskje et utslag av forvirring mht familie og bosted som gjorde at snapper'n på bildet under prøvde seg på boligen til kjøttmeisene. Det har vært litt forviklinger her. Dramatiske øyeblikk. Fluesnapperne er ganske frampå. Men meisene gikk av med seieren, noe jeg av en eller annen grunn setter pris på.

Her har fluesnapper-far gitt opp å bryte seg inn til meisene.


Kanskje liker jeg kjøttmeisen bedre fordi de er trofaste og ordentlige. De er ikke bare trofaste mot hverandre, men de er også trofaste gjester på fuglebrettet mitt, året rundt. Slik blir vi bedre kjent, liksom. Fluesnapperen derimot, ser jeg bare fra avstand og bare om sommeren. De bryr seg ikke om solsikkefrø. De er ute og snapper fluer, de.


Jonsknuten og Blefjell i det fjerne

Ingen fugler på dette bildet som er tatt fra min plass på verandaen. Men luften er fylt av fuglesang! Og mellom vårgrønne trær er det hektisk aktivitet og utrettelig jakt etter reirmaterialer. Da jeg forlot hytta et øyeblikk - med vidåpen dør - fant en liten granmeis veien helt inn til en sofapute fra Slettvoll der den ivrig satt nappet til seg den fineste, hvite ull. Kun det beste for "mine" fugler!


3 kommentarer:

  1. Endelig tok jeg meg inn på bloggen din, Inger. og hva har jeg ikke gått glipp av! Her blir jeg oppdatert på alt fra boligmarkedet til flerkoneri. Jeg leser rystende historier om forsøk på tiltusking av andres boliger. Og jeg får vite hvor haren hopper og hvor reven formodentlig har trasket mellom innhoggene i Gildes pølser. Alt skrevet med en nerve som tar pusten fra én. Hilsen ny tilhenger.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var sannerlig på tide, Larsen! Du er hjertelig velkommen som tilhenger. Mye spennende hyttestoff venter!

      Slett
  2. Du må stramme opp den granmeisen!
    Hilsen noeniskogen

    SvarSlett