onsdag 8. august 2012

Spøkelseshuset



I alle år var det tett, mystisk, nesten litt skummel skog på den andre siden av bekken, rett øst for hytta. Urskogaktig - bortsett fra at mellom de høye gran- og furustammene lå det mosegrodde rester av gamle steingjerder og grunnmurer. Her hadde det bodd folk, ja. Så, en dag i mars, kom skogsmaskinene og tok skogen med seg. Men restene av menneskers liv ble igjen. Blant annet et forlatt hus.



Hvem bodde her før - og bor det noen her nå? En hvit dame eller hodeløs gubbe? En for lengst avdød, sta bonde som nekter å flytte?




Før måtte jeg lete for å finne huset i den tette skogen. Men nå ligger det lett synlig i en blomstereng i det nybarberte området, fortsatt beskyttet av trærne som har vokst opp tett inntil.




 I første etasje står et vindu åpent. Noen hjemme?




Ingen hvit dame, ingen hodeløs gubbe. Ikke midt på dagen, i hvert fall. Men marmortoppen på det råtne skapet... kunne det være noe å rappe? Jeg måtte ha bærehjelp i så fall. Jeg får spørre gubben hvis jeg treffer ham.




Selv ikke det ivrigste TV-team hadde gått løs på oppussing her. Intet håp om extreme makeover. Men nok av materialer til moderne "drivved"-interiør.



Tiden og hogsten har fart ille med den gamle utedassen. Men kanskje brukbart for et spøkelse?




 

2 kommentarer:

  1. Skaff deg en trillebår og se å få hjem den fine marmortoppen da, menneske! Fin som hyttebar, blant annet (og en trillebår er alltid nyttig å ha).

    SvarSlett
  2. Grete - også en hytteeier23. august 2012 kl. 10:10

    Også kan du holde av fire planker til meg - store nok til å ramme inn et stort sjøkart. Illusjon: drivved... :)

    SvarSlett